I den tekniske kronologien beskriver vi våre tanker rundt teorien om at “alt henger sammen med alt”, noe som konkretiserer at tekniske parametere må kommunisere for å forstå en teknisk helhet.

Vi ønsker å utvide denne tankegangen opp mot den fundamentale betraktningen, som refleksjon mot det tekniske forholdet, basert på det faktabaserte og historiske tallgrunnlaget i diagrammet.

Hva er selskapets verdi?

Fundamentalt er fundamentalt, og det kan ingen bestride. Det er også slik at fundamentale forhold ofte reflekteres i selskapets verdi, som igjen beskriver en forventet normalverdi på selskapets aksjekurs. Slik er det tenkt å være i hvert fall.

Dersom man snur om på forholdet og sier at aksjekursen skal beskrive selskapets verdi, kan det være en mismatch mellom aksjekursen, som nå blir selskapets verdi, og den forventede verdien til selskapet.

Det er en stadig jakt på likviditet i aksjemarkedet, det er derfor vi har et fungerende marked. Men, jakten på likviditet kan også skape ubalanse og oppblåste verdier. Det kalles gjerne en boble, og som andre bobler – kan den sprekke til slutt.

En boble er en boble, som skapes ut fra investorenes likviditetsjakt

Slik er det faktisk i praksis i de fleste aksjer, og selskapsverdien justeres hele tiden under investorenes likviditetsjakt – slik at aksjekursen ikke nødvendigvis reflekterer de fundamentale verdiene som selskapet burde vært priset til.

Noen aksjer er sterkt underpriset, mens andre er sterkt overpriset. Men alt henger sammen med alt, så hvordan ser man aksjens tekniske verdi opp mot den forventede fundamentale verdien?

Her kan man knytte tekniske forhold opp mot RSI-indikatoren og Bollinger Bands, som indikerer en overkjøpt eller oversolgt aksje, noe som igjen antyder en dyr eller billig aksje i forhold til forventet normalverdi akseptert i aksjemarkedet.

Men det er ikke sikkert at en akseptert aksjeverdi er den rette fundamentale verdien heller, det er noe man aldri kan si sikkert, fordi en fundamental verdi også er basert på stipulerte beregninger på nøkkeltall om en forventet verdi på selskapet.

Man får som regel kun den reelle verdien på et selskap når selskapet selges, basert på eksterne bud som foreligger. Da kan man med sikkerhet i salgssummen si at dette er selskapets reelle verdi i markedet. Slike bud kan være langt i fra både den beregnede fundamentale verdien, eller den tekniske verdien i øyeblikket budet kommer.

En annen ting som er helt sikkert, er at selskapets verdi i øyeblikket er aksjekursen multiplisert med antall aksjer, som gir markedsverdien (Mcap) til selskapet – uavhengig av både tekniske og fundamentale forhold.

Forholdet her kan avvike voldsomt fra selskap til selskap, der man har et type volum i aksjen som ikke er bærekraftig over tid – skapt av jakten etter likviditet. Dette kalles gjerne en boble, som skapes av kortsiktige tradere og retail ofte med frykten for å miste gevinst. Slikt traderbasert volum gir ikke bærekraft over tid, og bobler som skapes slik, vil som regel sprekke til slutt.

“En boble kan derimot gå begge veier, både som oppblåste verdier og som et definert krakk i en aksje – når den sprekker…”

– en viktig realitet

Et eksempel på dette er “DotCom”-bølgen ved tusenårsskiftet og et annet eksempel er nå den grønne bølgen. Felles for dem er at selskaper i sektoren først blåses opp i verdi, deretter krakker de, men – de som har livets rett overlever og blir gjerne til god business.

Man kan se slike bobler både langsiktig og kortsiktig, gjennom divergens i RSI- og MACD-indikatorene – som måler om momentet er edruelig eller ikke opp mot trenden i diagrammet.

Det er også på slike definisjoner man ser via MA og VWAP som parameter. MA er glidende gjennomsnitt og VWAP er volumbasert gjennomsnittspris, og sammen indikerer de en gjennomsnittlig villighetspris for kjøp og salg. Derfor er det lurt å følge med på ulike MA og VWAP signaler, og spesielt på ukentlig og månedlig basis for å se om det ukentlige eller månedlige gjennomsnittet er positivt eller negativt.

“Noen kjøper aksjer basert på interesse for selskapet eller sektoren, andre kjøper aksjen for likviditet og ikke selskapet. Dette skaper de urytmiske bølgene vi liker så godt, eller så vondt…”

– en ny læresetning

Men som alltid i livet for øvrig, må man ta godt vare på historien. Selv menneskets historie kan gjenta seg, og danne et bilde av hvordan utviklingen kan skje fremover i menneskets univers.

Slik er det i aksjemarkedet også, bare i et annet univers.

Fundamentale og tekniske forståelser

Finansielle analytikere bruker historisk sektor- og selskapsinformasjon, regnskapsanalyse og nøkkeltall for å skape fremtidsmodeller. Fundamentalister benytter seg gjerne av diverse nøkkeldata inkludert i ulike modeller eller AI-modeller, for å fastsette syn på utvikling og sette kursmål basert på en antatt trendretning.

I teknisk analyse brukes kun historiske data som sluttkurser og volum for å forutse fremtidig kursretning. Disse dataene er testet og bekreftet gyldige over tid. Men hva driver kurs og volum? Ofte er det selskapets eller sektorens fundamentale forhold, kombinert med tekniske faktorer som AI-handelsroboter og spekulative investorer bruker på jakt etter kortsiktig eller langsiktig gevinst.

Trender og kanaler illustrerer dette, hvor langsiktige fundamentale svingninger danner primærtrenden, og kortsiktige nyheter og likviditetsjakt skaper sekundærtrender. Derfor har vi en primærtrend og kan ha mange sekundærtrender i ett og samme tidsvindu.

Volum som faktor i seg selv, kombinert med moment indikatorer som RSI og MACD, hjelper til å avdekke avvik eller divergens for bærekraften i bevegelsene – som fundamentale forhold eller jakten på likviditet har skapt.

Likviditetsjakt skaper volum

Volum skapes ofte av fundamentale endringer som nyheter, innsidehandel og kvartalsrapporter, men også av tekniske faktorer som støtte, motstand eller formasjoner. Sektorfall påvirker selskapsverdier, men teknisk analyse kan avsløre endringer tidligere enn fundamentale bevegelser.

Likviditet skaper boblen, og mangel på likviditet skaper krakket…

Forholdet gjelder ikke bare fall, men også stigninger basert på positive signaler. Endringer i handelsvolum og markedets reaksjon kan gi innsikt i fremtidige bevegelser. Ordrebøker viser dette i det korte bildet, hvor kjøpere og selgere skifter roller, og hvordan dette påvirkende det glidende gjennomsnitt og vektet gjennomsnittspris per aksje.

Et fundamentalt syn kan gjenskape selskapets verdi, men man må forstå at likviditetsjakt er det som driver kursbevegelser. Markedet jakter kontinuerlig på likviditet og skaper bølger av opp- og nedturer, som gir muligheter for både long og short posisjoner.

“Et aksjemarked som jakter likviditet, har en tendens til å gå fra topper til bunner – gjerne i et mønster, basert på ubalanser i handelsmønsteret…”

– en ubalanse sin egen likviditetsbølge

Volum, både horisontalt og vertikalt, reflekterer jakten på likviditet gjennom volumbalansen. Kortsiktige volumtrender setter kortsiktig retning, men over tid kan de linkes til primærtrenden, en trend som er oftest basert på fundamentale forhold.

Primærtrenden reflekterer selskapets fundamentale utsikter, mens sekundærtrendene avslører kortsiktig likviditetsjakt. For å forstå dette, observer mønstre i ulike tidsvinduer av tekniske trender og indikatorer.

Ytre påvirkninger

Aksjefruen har beskrevet i en annen artikkel at man ikke kan forutse en månerakett som havner i Oslo sentrum. Men, man kan se hvor langt indeksen på Oslo Børs skal falle som utfallet av måneraketten.

Teknisk analyse fungerer slik; “Man ser ikke raketten – man ser kun signalene”.

Det samme gjelder for ytre påvirkninger som nyheter, kvartalsrapporter og andre hendelser som oppstår i hverdagen. Alle tidligere nyheter, kvartalsrapporter, innsidekjøp mm, har satt sine historiske tekniske spor som følge av en eller annen reaksjon i prisingen av selskapet.

Dette mønsteret kan man se igjen i støtte- og motstandslinjene, enten det er på horisontale kursnivåer, eller gjennom formasjoner som oppstår i diagrammet.

Husk at man har ikke bare har støtte- og motstand på horisontalt nivå, men også på alle nivå man har en fast eller bevegelig linje.

Formasjoner og flagg som kommer av ytre påvirkninger, vil også gjenspeile utfallet av nyhetsbildet. Som eksempel på formasjoner som kommer av nyheter, kan være rektangelformasjon, der aksjen konsolideres ut fra usikkerhet til investorer, gjerne basert på en nyhet som tolkes forskjellig.

Det kan også sees gjennom flagg eller vimpler, kiler osv – der investorer er uenige om veien videre. Her er helt klare kjøreregler for utfallet av de ulike typene av formasjoner som oppstår, der de nevnte representerer som regel en fortsettelse av trenden.

Andre forhold kan være sykliske endringer i markeder, som skaper en langsiktig bølge mellom bunn og topp i en lengre trendkanal. Det er derfor viktig å ha kontroll på de langsiktige trendene, opp mot de korte endringene som jakten på likviditet gir.

Her kan man også se utfallet gjennom formasjoner som indikerer en vending i diagrammet, slik som for dobbel topp/bunn eller hode-skulder / omvend hode-skulder.

Som et eksempel på lange sykliske bevegelser, kan man se på rater innenfor shipping, der ratene tilsynelatende styrer aksjekursen relativt tett. Slike rater går i syklus ut fra sammensatte fundamentale grunner, som forbruk, tilgang, tonnmil, skip i omløp osv – som igjen gir historiske bevegelser i kursutviklingen over tid.

Sykliske aksjer kan være en hit, når man har sektoren med seg…

Det er jo klart man kan ta ut slike bevegelser som en trend i aksjekursen, og si noe om fremtiden basert på trenden som slike sykliske fundamentale bevegelser gir.

Slike forhold ser man også gjerne i gjennomsnittsindikatorer som MA, SMA og EMA, for hvor kursen skal testes mot historiske gjennomsnitt for selskapets aksjeverdi.

Et eksempel på dette er at kursen presses stadig høyere opp fordi fundamentale rater skaper positiv volumbalanse, og at kursen løper fra sitt langsiktige gjennomsnittsnivå som ofte betegnes med lang EMA200-verdien.

For instrumenters om går positivt ut fra et makro bilde, skal som regel teste ned igjen mot EMA200 når momentet i makro avtar, som igjen gjenspeiles i momentet til volumet – noe man ser direkte i RSI og MACD-indikatorene. For mindre justeringer innenfor en lengre trendkanal, kan det være nok å teste mot lange EMA50 eller EMA100.

Man kan forstå at lang EMA200-signalet er aksjens røde tråd , på lik linje som bruk av Fibonacci-metoden for å finne det gylne snitt i de enkelte trendretningene.

Her kan også de fundamentale forholdene målt gjennom makro påvirkes konkret opp mot tekniske analyser som når et trendbrudd oppstår, og fallhøyden målt ut fra teorien til et trendbrudd i kombinasjon med Fibonacci sin gylne snitt teori.

Så lenge ikke det fundamentale knekker helt sammen, som vises ved at man faller ut av den langsiktige primærtrenden, så skal man teste svingningen på støttenivåene innenfor primærtrenden i det litt lengre bildet.

Den tekniske nyheten

Nyheter kommer som gjerne i sykluser de også, kan være en taktisk fremlegging av nyheter opp mot kvartalsrapporter osv, eller man får en sektoroppgang på bestemte deler av året av fundamentale grunner.

Slike forhold kan man se i de tekniske bevegelsene over tid, og gjøre bruk av i analysedelen.

Det er også ulike reaksjonsmønstre i de ulike aksjene når nyheter og rapporter slippes, eller når det kommer innsidehandel mm. Alle disse forholdene kan forstås og gjenspeiles i en kursutvikling, og skaper trender som kan tas ut i primær- og sekundære kanaler.

Man kan dermed si at man ofte kan ta ut et reaksjonsmønster rent teknisk når man forventer nyheter, eller si utfallet av overraskende nyheter eller hendelser når de inntreffer, basert på tidligere hendelser og kursutfallet av dem.

Et eksempel på dette er når aksjen går ex-dagen basert på utbytteutbetaling. Aksjen starter på kursnivå som er close dagen før, men justert ned tilsvarende som utbyttets størrelse er per aksje. Man kan gjennom tidligere trender si om aksjen skal handles opp etter utbytteutbetaling og ex-dagen, eller om denne som regel trender nedover etter ex-dagen.

Andre forhold kan være sektorer eller enkeltaksjer som er eksponert for rente- eller råvarepriser. De vil absolutt gi store svingninger i den lange primærtrenden, som lett kan fanges opp og investeres for en langsiktig investor.

Eksempel på dette kan være innenfor eiendom og teknologi, som er utsatte sektorer for pengenes markedsverdi gjennom rentefastsetninger. Høy rente gir dyre penger, som igjen gjenspeiler investeringsviljen gjennom makrobildet.

Men man kan jo ikke si når overraskende nyheter slippes, da er vi tilbake på månerakett teorien litt lengre opp. Vi ser kun signalene, ikke raketten.

Noen selskaper reagerer på en måte, andre reagerer på en annen måte – men alle reaksjonene gjenspeiles i kursutviklingen, bare ulikt som håndteres likt i en teknisk analyse.

“Alt ulikt puttes inn i en teknisk hverdag, og analyseres likt som fremtidige trender…”

– vår ulike hverdag

Mens fundamentale og tekniske tilnærminger kan virke veldig forskjellige, kan de faktisk komplementere hverandre.

Den viktige kombinasjonen

Å kombinere begge analysemetodene, den tekniske og den fundamentale metoden, kan derfor gi en mer helhetlig tilnærming til investeringsbeslutninger, noe Aksjefruen anbefaler å ha et åpent forhold til.

For eksempel kan en investor bruke fundamental analyse for å bestemme hvilke aksjer de skal kjøpe, og deretter bruke teknisk analyse for å bestemme det beste tidspunktet å kjøpe på, og videre bestemme salgstidspunktet – gjerne satt ved kjøpstidspunktet.

Men som alltid, er det viktig å huske at ingen metode kan garantere suksess, og det er viktig å ha en solid risikostyringsstrategi.

Alt henger sammen med alt, med andre ord.

Med dette menes både at det fundamentale forholdet og tekniske forholdet henger sammen, på lik linje som at alle tekniske parametere snakker samme språk og støtter opp om hverandre.

Til ettertanke er historikken rent fundamentalt priset inn i de historiske bevegelsene, der teknisk analyse sin primære oppgave er å avdekke det fremtidige mønsteret.

Teknisk analyse (TA) er en metode for å analysere og forutse kursbevegelser i finansmarkedene ved å studere historiske kursdata fra aksjediagrammer for å predikere fremtidig kursutvikling. Man har også lært at den primære forskjellen mellom teknisk og fundamentalt ligger i metodikkene og datatypene som brukes for å vurdere verdipapirer, mens teknisk fokuserer på kursbevegelser og markedspsykologi, graver fundamentalt dypere i selskapets økonomiske grunnlag og sektorens tilstand. Noen mener det er likheter, så litt ulikt definisjon her – og det er naturlig nok det.

Fundamental, tja – jeg er vel det også, sånn i utgangspunktet…

Hva er teknisk analyse | En teknisk kronologi | En fundamental teknisk betraktning

Det finnes en rekke måter å beskrive ulike teknisk analyse på, men vi begrenser oss til de nevnte ovenfor. Vi anbefaler derimot å lese vår teoridel, samt å se på de ulike visuelle fremstillingen opp mot teorien – for å forstå innholdet i teorien satt opp mot sammenhengen i chart’ene som presenteres. Herfra kan man få tanker rundt sin egen strategi og få ideer til å se på sin egen teknisk analyse.