Visuell visning: Artikkelen har også en tilhørende Visuell visning av Det Gylne snitt

Definisjon – Det Gylne snitt

Det gylne snitt i teknisk analyse, ofte referert til som “Fibonacci-nivåer”, er et verktøy som brukes for å identifisere potensielle støtte- og motstandsnivåer i et rekylområde for kursen. Fibonacci metoden basert seg på matematiske forhold som finnes i Fibonacci-sekvensen.

Disse nivåene anses som viktige i teknisk analyse fordi mange tradere og investorer overvåker dem, og de kan derfor påvirke markedsadferden.

Slik man beskriver Fibonacci metoden, kan man gjerne kalle denne for en momentindikator for å måle momentet i rekylen som skapes når et kursfall eller en brå kursstigning har vært registrert.

Det er viktig å merke seg at mens Fibonacci-nivåer kan være nyttige, er de ikke ufeilbarlige og bør brukes i kombinasjon med andre tekniske analyseverktøy og indikatorer for en mer robust analyse.

Leonardo var en dyktig herremann, og selv med dagens teknologi er ennå fibonacci tallrekken vanskelig å forstå, men enkel å bruke – når du bruker verktøyet rett.

Teorien rundt emnet – Det Gylne snitt

Teknisk analyse benytter seg av en rekke matematiske funksjoner for å analysere trender og pullbackområder. En av disse er metoden utviklet av den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci på 1200-tallet, kjent for å finne det gylne snitt.

Det er imidlertid verdt å merke seg at tallrekken Fibonacci benyttet seg av faktisk ble først beskrevet av den indiske matematikeren Pingala, som levde rundt år 500 f.Kr. Pingala var den første til å beskrive de grunnleggende ideene bak denne tallrekken. Han brukte den i sammenheng med å beregne veksten i en kaninbestand i sin tid, noe som viser hvordan matematiske konsepter ofte har lange historiske røtter og hvordan de har blitt anvendt i forskjellige kulturer og epoker.

Men – nok om historien og kaniner.

Metoden brukes som en teknisk funksjon for å identifisere et rekylområde etter at en tydelig trendretning har blitt bekreftet og snudd. Dette er det såkalte “pullbackområdet” i et trendskifte.

Å anvende det gylne snittet ut fra Fibonacci-metoden kan virke utfordrende, men blir enkelt med litt øvelse. De fleste analyseprogrammer inkluderer dette som en innebygget funksjon, som man kan legge visuelt direkte inn i diagrammet.

Fibonacci Retracement-metoden refereres ofte til som “Fib’er”, og man ser da på de forskjellige “Fib-nivåene” og “Fib-områdene” som potensielle utfallsnivåer. Det er essensielt å forstå at de angitte Fib-områdene fungerer som støtte- og motstandsnivåer innenfor et mulig rekylområde. Videre er teorier om momentum, volumanalyse og backtesting sentrale for å bestemme retningen når et Fib-område skal testes.

Det kan også sies at hvis et Fib-område støttes av andre tekniske parametere, øker sannsynligheten for at dette nivået blir testet med større fokus. Det er viktig å innse at Fib-nivåene ikke kan stå alene som den eneste tekniske parameteren, men må støttes av andre tekniske indikatorer for å gi mening.

Nøyaktig plassering av Fib-nivåene er også kritisk for å unngå misforståelser og feilaktige Fib-områder i diagrammet. Volumanalyse spiller en avgjørende rolle for å bestemme om et Fib-område er støttet eller ikke, i forhold til testingen av de ulike Fib-områdene eller backtestingen som følger.

Hvordan settes Fibonacci

For å bruke Fibonacci-nivåer, trekker en analytiker en linje mellom to signifikante kurspunkter i en opptrend eller en nedtrend. Deretter beregner handelsplattformen automatisk de horisontale linjene som representerer de nevnte prosentandelene mellom disse to punktene. Disse linjene kan da fungere som potensielle støtte- eller motstandsnivåer der kursen kan reversere eller bremse, og representerer rekylområdet for den motsatte trenden.

Når brukes Fibonacci som verktøy

Fibonacci-verktøyet blir brukt for å identifisere mulighetsrommet i en rekyl, både i opp- og nedtrender, etter at et klart trendbrudd har funnet sted og en ny trendretning er blitt bekreftet.

Denne metoden er anvendelig i situasjoner hvor en stigende trendretning snur til en nedadgående trend, og omvendt for en nedadgående trend som snur til en oppadgående trendretning.

Fibonacci-metoden er spesielt nyttig for å identifisere utfallsrommet i tilfeller av et kraftig og uventet fall, eller i motsatt tilfelle, en plutselig sterk stigning i kursbevegelser. Metoden kan også være verdifull for å få oversikt over rekylområder i et mer langsiktig perspektiv, der man observerer en klar trendretning over tid som har endret seg.

For kortsiktige tradere eller daytradere, er Fibonacci-metoden ofte brukt i forbindelse med korte tidsintervaller. Den fungerer som et grunnlag for beslutninger om når man skal kjøpe og selge i det korte bildet, ved å gi innsikt i potensielle støtte- og motstandsnivåer som kan påvirke markedets bevegelser.

Når skal man ikke bruke fib’ene

Dersom det ikke er behov for å identifisere et mulig pullbackområde, kan bruken av Fibonacci-nivåer oppleves som forstyrrende eller unødvendig støy i et aksje- eller rettere sagt i et chart.

Det er flere situasjoner der bruk av Fibonacci-metoden ikke anses som formålstjenlig, og her er noen definisjoner på det:

1. Hyppige trendskifter: Når det skjer hyppige trendskifter, og man ikke har intensjon om å handle basert på disse, kan Fibonacci-metoden være uegnet. Dette skyldes at hver trendendring skaper en ny topp og bunn, som igjen definerer et nytt målbart område for Fibonacci-nivåene. Dette kan resultere i mange overflødige og potensielt forvirrende markører i chartet.
2. Oppfølging av spesifikke formasjoner: Ved fokus på bestemte formasjoner, som for eksempel vimpel eller rektangel, er ikke Fibonacci-metoden nødvendigvis nyttig. I slike tilfeller er det ofte mer relevant å se etter trendbrudd ut av formasjonen, og Fibonacci-nivåene gir ikke tilleggsverdi for å ta beslutninger i disse scenariene.
3. Langsiktig investering: For mer langsiktige investorer er ikke Fibonacci-metoden alltid sentral. Langsiktige investorer tenderer til å fokusere mer på trendkanaler og andre indikatorer for å ta beslutninger om gevinstsikring eller nye innganger. I slike tilfeller kan Fibonacci-nivåer være mindre relevante.

Det er ikke noen tvil om at Fibonacci metoden er rene “kaos-metoden”, om den ikke blir satt på rette plass i chartet – eller blir brukt til det rette formålet.

Fibonacci metoden kan være selveste “kaos-metoden”, om den ikke blir brukt korrekt.

Matematiske forholdet

Fibonacci-metoden er en matematisk tilnærming for å identifisere ulike støttenivåer under en rekylreaksjon i en aksje eller et finansielt instrument. Denne metoden gjør det mulig å anslå hvor sannsynligvis et fall eller en stigning kan finne sitt rekylområde når en topp eller bunn er etablert. Dette gjøres basert på en utregning for å finne det gylne snitt relatert til den foregående prisutviklingen.

Fibonacci-sekvensen starter med tallene 0 og 1, og hvert påfølgende tall er summen av de to foregående tallene (0, 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, osv.). Forholdet mellom disse tallene er 0,618 og skaper prosentvise nivåer som tekniske analytikere bruker for å forutsi prisbevegelser.

De mest brukte Fibonacci-nivåene i teknisk analyse inkluderer:

• 23.6%: Dette er ansett som det svakeste nivået, ofte observert under mindre korreksjoner. Krevet lite volum for en rekyl til dette nivået.
• 38.2%: Et mer signifikant korreksjonsnivå. Krevet litt mer volum enn forrige punkt.
• 50%: Selv om det ikke er et Fibonacci-forhold, blir 50% ofte inkludert som et psykologisk viktig nivå.
• 61.8%: Dette er kjent som det “gylne snittet”. Det er det mest kritiske nivået og brukes ofte som det primære “retracement-nivået”.
• 78.6%: Anses som et momentområde for å kunne ta ut hele rekylområdet
• 100%: Full retracement eller reversering til startpunktet for den opprinnelige bevegelsen.

I praksis betyr dette at verdien for det gylne snitt på 61,8% er et viktig rekylnivå for å opprettholde den gjeldende trenden i et chart.

Det mest anerkjente Fibonacci-forholdet er som sagt 61,8%, men felles for de alle er at disse prosentene brukes i teknisk analyse for å angi mulige rekylområder for aksjer. Alle disse forskjellige Fibonacci-nivåene kan betraktes som potensielle momentumområder under en rekyl, med ulikt behov for moment for å bryte over.

Rekylområder og moment

Fibonacci-nivåer brukes til å identifisere sannsynlige rekylområder i aksjer eller finansielle instrumenter, vanligvis mellom 50% og 61,8%. For at disse skal være presise, må de plasseres i henhold til den rådende trendretningen. Prosentsatsene for Fibonacci-nivåene varierer etter hvilken retning de er satt opp mot. Disse nivåene fungerer som direkte støtte- og motstandsnivåer, og deres effektivitet avhenger av momentumet skapt av handelsvolum.

Når det gjelder testing av disse nivåene, krever lavere Fibonacci-nivåer, som 23,6%, mindre momentum for å holde seg positivt i en backtest, mens høyere nivåer som 38,2% og 61,8% krever mer momentum. Et brudd over 61,8%-nivået er brudd over det gylne snitt, og særlig over 78,6%-nivået, kan de indikere en full tilbakevending til utgangspunktet for trenden. En gyldig og bekreftet test av brudd over hvert Fibonacci-nivå, samt en bekreftet backtest fra motsatt side, er avgjørende for å bestemme deres gyldighet.

Hvis det er tilstrekkelig momentum for å bryte gjennom dette området, og en positiv backtest av 61,8%-nivået er bekreftet, er det sannsynlig at aksjen vil returnere til utgangspunktet for den målte retningen – det vil si der Fibonacci-nivået ble startet å måle fra.

For alle Fibonacci-nivåer er en gyldig og bekreftet test av brudd over nivået, samt en bekreftet backtest av samme nivå fra motsatt side, avgjørende.

Golden pocket

“Golden pocket” refererer til et spesifikt område innen Fibonacci retracement-nivåer som mange tradere og investorer anser som et viktig potensielt reverseringsområde for kursen på et aktivum. I følge teorien er den “gyldne lomme” spesifikt refererer til området mellom 61,8% og 65% retracement-nivåene.

Ifølge Fibonacci-teorien er 61,8% et viktig retracement-nivå, kjent som det “gyldne snitt”, som antas å være et kritisk reverseringspunkt. Noen handlere utvider dette til å inkludere området opp til 65% som en “lomme” hvor de ser etter potensielle kjøps- eller salgssignaler, basert på antakelsen om at kursen er mer sannsynlig å reversere sin retning innenfor dette området.

Slike lommer kan man gjerne se etter ved andre fib nivåer, dersom man ønsker å følge fib støtten helt nøyaktig i en reverseringsfase. Som et eksempel kan man ved første test på 23,6% fib’en, se på oversiden av hva som skjer med momentet i “lommen” som etableres der opp mot neste område mot 38,2%.

Fib’ene som moment og volum indikatorer

Når et Fibonacci-område skal testes i en gitt retning, spiller momentum og handelsvolum en avgjørende rolle. Mangler det momentum eller volum, vil dette påvirke hvordan kursen reagerer under testen av Fibonacci-nivået. Dermed kan Fibonacci-nivåene også ses på som indikatorer for momentum og volum, som må evalueres nøye i forbindelse med rekylområder.

Hvordan settes fib’ene?

For å anvende Fibonacci-metoden effektivt, kreves en klar trendretning og et tydelig trendbrudd fra denne retningen. Metoden brukes i teknisk analyse ved å måle fra det høyeste til det laveste punktet i en og samme negativ kursutvikling, eller omvendt for en og samme positiv kursutvikling, for å etablere grunnlaget for Fibonacci-funksjonen.

Dette gjør det mulig å identifisere potensielle rekylstøttenivåer fra enten en topp eller bunn, og må ikke dekke flere enn en trendretning av gangen.

I en stigende trendretning settes Fibonacci-nivåene fra bunnpunkt til toppunkt, mens i en fallende trendretning settes de fra toppunkt til bunnpunkt. Fibonacci-nivåene plasseres altså i samme retning som den opprinnelige trenden før trendbruddet og etableringen av en ny trendretning.

Når dette og andre Fibonacci-nivåer er definert, kan horisontale linjer tegnes for å indikere potensielle støtte- og motstandsnivåer. Disse nivåene, kombinert med andre tekniske indikatorer og trender, kan gi en indikasjon på hvor prisen kan finne støtte eller motstand i fremtiden.

Et mål på sin nåværende trend

Fibonacci Retracement brukes som et verktøy for å måle potensielle rekylområder innenfor en “nåværende trend” i finansmarkeder. Markedene beveger seg sjelden i en rett linje og opplever ofte midlertidige tilbakeslag, kjent som pullbacks eller retracements. Fibonacci-metoden hjelper til med å identifisere i hvilken grad et marked kan bevege seg mot sin nåværende trend, ved å peke ut nivåer for støtte og motstand.

En rekyl som bekreftes opp til 50% og 61,8% kan tolkes som et tegn på at hovedtrenden er i ferd med å snu. Omvendt, hvis momentumet fører prisen opp til et høyere nivå over 61,8%, kan det indikere at hovedtrenden sannsynligvis ikke er snudd.

Det viktigste aspektet ved å bruke Fibonacci er å forstå om et trendskifte er reelt eller ikke, basert på volum og støttenivåene i de ulike Fibonacci-nivåene. Momentumet skapt av handelsvolumet ved disse nivåene er avgjørende for å bestemme gyldigheten av et potensielt trendskifte.

Generelt om Fibonacci Retracement

Fibonacci Retracement er mest ideelt å bruke i tilfeller av kraftige fall eller stigninger i aksjemarkedet for å forutsi hvor kursen vil stabilisere seg etter slike bevegelser. Metoden er spesielt nyttig i daytrading eller kortsiktig handel, der den bidrar til bedre kontroll over inngangs- og utgangspunkter.

Fibonacci-nivåer er også praktiske i for eksempel en-måneds diagrammer, spesielt der en klar trendretning er bekreftet mot slutten av tidsintervallet og at man har da en typisk V form i chartet. Dette gir en indikasjon på potensielle utfall innenfor en måneds periode, selv i et kortere, men fortsatt relevant, tidsramme.

Selv om det kan være vanskelig å forstå hvorfor Fibonacci-nivåene påvirker kursutviklingen i finansmarkeder, viser erfaring at de ofte er effektive for å indikere rekylsituasjoner. Dette kan delvis skyldes at mange tradere bruker disse nivåene, noe som kan skape en selvforsterkende effekt.

Mens Fibonacci-nivåer kan gi verdifull innsikt i en hurtig analyse, bør de ikke stå alene i en fullstendig analyse. De bør brukes i kombinasjon med andre tekniske parametere eller trendindikatorer innen teknisk analyse, som for eksempel trendkanaler, eksponentielle bevegelige gjennomsnitt (EMA), volumanalyse, og andre.

Fibonacci Retracement kan gjerne være en fast indikator i et chart for hovedtrenden i det valgte tidsintervallet, men det er viktig å sørge for at de ikke blir oppfattet som støy, er korrekt satt opp og ikke vektlegges uten støtte fra andre tekniske parametere.

Jeg har lært at Fibonacci-metoden skal brukes ved en tydelig trendretning, og ikke flere enn en retning av gangen. Jeg har også lært at man må sette fib’ene rett for å ha en funksjon som man kan stole på, og må se gjennom og forstå de visuelle eksemplene som støtte mot teorien. Jeg har også forstått at Fibonacci-nivåene måler mulig rekylområdet etter et trendbrudd er bekreftet, og at det er momentet gjennom volum som angir om hvilket område som man får en stopp i rekylen. Jeg har forstått at det er området 61,8% som er angitt som det gylne snitt i metoden, og det er et mål på sin nåværende trend. Til slutt lærte jeg også at Fibonacci-nivåene ikke må stå alene som indikatorer, og må sees i sammenheng med andre indikatorer for å sikre deres pålitelighet.

Easy fix – dette skjønte jeg lett, kjør på videre…

Trender og Kanaler | Støtte og Motstand | Formasjoner og Flagg | De fire Gap’ene | Volum og Momentindikatorer | Gjennomsnittsindikatorer | Det Gylne snitt

Det finnes en rekke flere måter å vise det gylne snitt på, men vi begrenser oss til de nevnte ovenfor. Vi anbefaler derimot å se på den visuelle fremstillingen opp mot teorien ovenfor – og forstå innholdet her satt opp mot sammenhengen i chart’ene som presenteres.