Hvordan kan man forstå teorien i praksis, og hvordan kan tekniske indikatorer brukes til å bestemme kjøps- eller salgstidspunkt?

Alle ønsker å kjøpe på bunnen og selge på toppen; det er slik man tjener penger. Men hvordan gjør man dette rent teknisk? Vi vil her forsøke å forklare noen hovedtrekk under emnet “Praktisk teori”, ved å knytte tekniske signaler opp mot teorien i praksis gjennom artiklene nedenfor.

Nedenfor finner du en gjennomgang som viser hvordan man kan tenke, inkludert hvordan vi tegner og hvordan våre tegninger skal forstås.

“Delen om praktisk teori” inneholder flere underliggende temaer som er integrert i vårt system. Linkene nedenfor peker til disse temaene. For å få en helhetlig forståelse av praktisk teori, er det nødvendig å lese alle delene. En fullverdig forståelse forutsetter også at man har lest den teoretiske delen først.

Tekniske indikatorer | Hvordan forstå volum | Hvordan tolke tekniske signaler | Hvordan forstå et trendbrudd | Hvordan forstå utfallet av et trendbrudd | Strategier

Dersom man skjønner teorien i praksis, kan man bruke teorien til å tjene penger…

Hvordan forstå Primære- og Sekundære trender

Som et utgangspunkt må man forstå forskjellen på primære og sekundære trender, som referert i teorien, der man i tillegg har ulike tidsintervaller å forholde seg til. Det er viktig å kjøpe aksjer som er i en lengre opptrend innenfor sin egen lange primærtrend, noe man kan se på et langsiktig chart med 2-3 års intervall.

“Dersom aksjen har en jevn positiv stigning historisk langt tilbake i tide, har man ha større sjans for å tjene penger fremover på aksjen…”

– Aksjefruen

En aksje som er inne i en historisk langvarig oppadgående trend, kan være en god investering så lenge både markedet og sektoren den tilhører opprettholder sin styrke. På den andre siden, når en aksje viser en jevn nedadgående trend over lang tid, bør man være svært forsiktig med å vurdere å investere i den.

For de som har teknisk innsikt, kan det være mulig å handle de sekundære trender som oppstår innenfor både oppadgående og nedadgående primære trender for å oppnå gevinster.

Det er imidlertid viktig å huske det velkjente uttrykket “å fange en fallende kniv”. Når en aksje opplever en bratt nedgang eller har vært i en langvarig nedadgående trend, er det essensielt å være sikker på at bunnen er nådd før man vurderer å investere.

Vi vil nå se nærmere på noen tekniske indikatorer som kan bidra til å bekrefte en bunndannelse og identifisere når bunnen faktisk er nådd. På den andre siden kan man også bruke samme teknikker for å identifisere en topp i aksjens oppadgående trend.

Primærtrend

Vi starter med å se på en lang primærtrend, som vist under med en stigende primærtrend og en synkende primærtrend, der hvert tidsintervall har bare én primærtrend per intervall. Tidsintervallene kan være 1 måned, 1 år, 2 år osv., eller 1 dag eller 2 dager om ønskelig, avhengig av hvor tett man ønsker å følge instrumentet.

Man ser lett her dersom man kjøper på en av toppene, så vil man i en opptrend alltid komme tilbake og komme ut med gevinst. Dersom man blir fortvilt mot bunnen og selger, så vil man gå ut med tap i en god aksje. Her kommer uttrykket inn med å ha tid i aksjemarkedet, opp mot å time det. For kjøp av en aksje i nedtrend, vil det være motsatt. Da er risikoen for å være med dypt relativt stor.

Sekundærtrend

Et instrument kan ha flere sekundærtrender som gjenspeiler seg innenfor én og samme primærtrend. Vi bruker samme chart som ovenfor og legger på flere sekundærtrender innenfor en 2-års primærtrend. Sekundærtrendene er markert med gule paralleller.

Vi ser at de sekundære trendene også kan være negative innenfor en positiv trendkanal, samt positive innenfor en negativ trendkanal. Bevegelsene kan angis som bølger i chartet, og kan trades på lange trender som ofte gir 10-20% avkastning. I en nedtrend kan man trade de positive sekundære trendene, men da må man ha kontroll på dem og se når de vender på bunn og på topp.

Kjøp- og salgstidspunkt basert på lang primærtrend

På chartene kan man enkelt se kjøps- og salgstidspunktene, som markert på chartet under, tatt ut fra den ene positive lange primærtrenden. Det samme gjelder for en negativ trend, bare at man da tenker omvendt. For en negativ primærtrend bør man vite hva man holder på med, ettersom man ser i chartet ovenfor at den siste sekundære trenden er veldig lang og dyp.

Chartet ovenfor viser at kjøpstidspunktet er angitt på bunnen av primærtrenden, mens salgstidspunktet er angitt på toppen av primærtrenden. Motsatt kan man også sette en shortposisjon på toppen av primærtrenden og dekke shorten ned mot bunnen av primærtrenden.

Hvordan oppfatte signalene

Det er enkelt å se på chartet i etterkant for å se hvor man skulle ha kjøpt eller solgt aksjen, men det er ikke like enkelt å gjøre det før vendingen skjer til motsatt retning. Hvilke teknikker kan man bruke her?

Man kan bruke flere tekniske indikatorer, men gjør det enkelt med å bruke:

• Bruddlinjer
• Bekreftet brudd ut av sekundærkanal
• EMA signaler
• Endringer i RSI og MACD indikatorer
• Volumbalanse
• Formasjoner

Vi tar en kort teknisk gjennom gang av de nevnte metodene.

Bruk av bruddlinjer

Man kan enkelt bruke bruddlinjer for å se en tidlig trendendring, men de kan være misvisende hvis man får en videre svekkelse i momentet i en nedtrend, eller økt moment i en opptrend. På chartet under viser vi to ulike bruddlinjer, markert med oransje linjer på et kortsiktig chart, som viser at man kan få et brudd ut av opptrenden.

De to linjene som er markert her, er backtestet på toppen og gir et signal om at de er bekreftet i brudd. Når en bruddlinje er bekreftet gått i brudd, da vil denne også være en motstand for å komme tilbake i samme stigningstakt for instrumentet.

Dersom man setter flere bekreftet bruddlinjer etter hvert som instrumentet tester ut av sin nåværende trend, vil signalene som bruddlinjene gir bli forsterket.

Kortsiktig chart ovenfor viser to ulike bruddlinjer, som begge blir bekreftet som gyldige bruddlinjer med en gyldig backtest mot motsatt side av bruddlinjen.

Slike bruddlinjer som ovenfor settes utenfor selve sekundærtrenden som finnes i samme chart. Man bruker slike linjer kun for å se når aksjen kan ha et tidlig brudd ut av sin nåværende trend, på et tidligere tidspunkt enn for hva en sekundærkanal kan avgi av signal.

På samme måte som for en stigende sekundærtrend, kan man gjøre det samme for en synkende sekundærtrend, som vist under på neste chart. Alle orange linjer er bruddlinjer i chartene, og er i bekreftet brudd der de har sin backtest utført.

På chartet ovenfor vises bruddlinjer for en nedtrend, marker med orange linjer i charetet.

På samme måte kan man bruke bruddlinjer til å følge med på en aksje som flater ut etter en rekylfase fra bunnen. Dette er viktig informasjon å ta hensyn til hvis man er bekymret for at aksjen kan bryte et positivt mønster på oppsiden. Tilsvarende gjelder for nedsiden, med motsatt tankegang.

Det er også nyttig å analysere nye sekundære kanaler som dannes av endringer i kjøps- og salgsmønsteret. Dette er illustrert på diagrammet, der tre ulike bruddlinjer og en ny sekundærkanal er markert med gule paralleller. Sekundærkanalens nedre linje vil være neste nivå som skal testes på nedsiden, for å avgjøre om aksjen fortsatt er i en opptrend eller om bruddsignalet på bunnen ikke er tilstrekkelig for å opprettholde en varig oppgang.

Chartet overnfor viser bruk at bruddlinjer for å se på hva utflatningen av en aksje vil gi av signaler etter en rekylfase.

Man kan bruke bruddlinjene for å bestemme om aksjen har startet på en ny nedtrend, eller om det er kun en reaksjon innenfor sekundærtrenden, som vist ovenfor. Her spiller igjen momentet og effekten av hvordan EMA50 går opp mot EMA100 og EMA200, som vi viser under som viktige indikatorer å følge med på.

Bruddlinjer med endringer i stigningstakt

Man kan på et annet instrument vise at ulike bruddlinjer for en opptrend og nedtrend kan settes opp på en litt annen måte for å få mer symmetri i hvordan man tenker. På chartet under er det lagt inn ulike stigningstrender på bruddlinjene, som naturlig følger endringene i de sekundære trendene underveis i en stigende og nedgående trend.

Man ser på den første opptrenden at den lengste bruddlinjen blir tatt ut av en brattere og ny bruddlinje som går mot toppen av trenden før den bryter ned igjen. Den første bruddlinjen indikerer at den skal testes igjen fra oversiden for et nytt bruddforsøk, der aksjen får en rekyl opp igjen etter en pullback fra toppen.

Man ser også på slutten et falskt brudd, der instrumentet tester undersiden av bruddlinjen.

Chartet ovenfor viser ulike bruddlinjer, med ulik stigningstakt, og et falskt brudd på slutten av tidsintervallet.

Man kan i neste omgang legge på sekundære kanaler for opptrenden og nedtrenden og sammenligne med bruddlinjene som er tegnet inn. Her ser man forskjellen på hvordan man kan oppfatte trenden opp mot bruddlinjer som avgis i chartet. Sekundære trender er markert med gule paralleller i samme chart som ovenfor, der bruddlinjene er vist.

Chartet ovenfor viser sekundære kanaler, markert i gule paralleller, sammen med bruddlinjene i orange linjer.

På chartet ovenfor ser man helt tydelig at det falske bruddet ut fra bruddlinjen, som omtalt ovenfor, ikke er annet enn en test opp mot taket av sekundærtrenden i gul parallell. Bruddlinjen avgir imidlertid et tidligere signal på at det er et brudd på gang, og hvis bruddlinjen holder for en ny gyldig test på oversiden, er instrumentet i brudd før man ser det på sekundærkanalen.

Siste chart viser klart og tydelig sammenhengen mellom bruddlinjer, som viser brudd i et kortere bilde, og sekundære kanaler som er litt bredere og lengre. Brudd ut av en sekundærtrend setter derimot grunnlaget for å beregne et signal for hvor instrumentet skal gå etter at et slikt bruddsignal er bekreftet.

Lange bruddlinjer opp mot EMA signalene

Man kan på en annen måte bruke lange bruddlinjer i et system, for å ta ut lengre nedtrender som kan ha satt en bunn. Tilsvarende kan man også gjøre det for aksjer som har hatt en langvarig trend på oppsiden.

På chartet under har vi tatt en aksje som har hatt en konstant fall siste åre, men som kan se å ha bunnet ut med en stor oppside.

Vi har satt inn tre tydelige bruddlinjer basert på nedtrenden, der toppen i chartet og de naturlige korte rekylområdene som har vært underveis som referansepunkter for bruddlinjene. Vi ser tre helt markante bruddlinjer, som alle har blitt bekreftet med gyldige brudd som har vært backtestet.

Her vil vi se sammenhengen mellom bruddlinjene og når lang EMA50 begynner å få et løft. Langsiktig EMA50 vil være første tegn på at bunnen er satt, og man kan begynne å se i det korte bilde for en konkret inngang.

På denne måten kan man se hvor man kan ha en bunntest ut fra en langsiktig nedtrend.

Brudd ut av primære og sekundære trender

Som en annen type måleparameter for å indikere at trenden er i brudd, kan man bruke både primære og sekundære kanaler som bruddpunkter. Her vil man se når instrumentet er i brudd med sin nåværende trend, noe som er et sterkere signal enn det bruddlinjene avgir.

Det sterkeste signalet man har deretter, er når en primærtrend er i brudd, er signalet vi får ut fra bruddet. Signalbruddet kan man sette som en pil fra der instrumentet går ut av sin nåværende trend, og som er beregnet ut fra sin vertikale høyde fra trendkanalen som bruddet kommer ut i fra.

Teorien her er krystallklar, signalet i brudd er lik den vertikale kanalhøyden som vi ser i chartet under.

Chartet ovenfor viser instrumentet er i brudd ut av sin nåværende trend, og har satt brudd signaler på oppsiden.

På chartet ovenfor kan man legge merke til at EMA50 krysser under EMA200, noe som markerer starten på en nedtrend etter at EMA50 tidligere lå over EMA200 og signaliserte en opptrend.

Denne vendingen fører til at EMA50 ligger under EMA200 gjennom nedtrenden, helt til det oppstår et brudd ut av den hvite sekundærkanalen. Et brudd på oversiden av denne kanalen signaliserer en positiv endring, spesielt når EMA50 også krysser over EMA200 på nytt.

Chartet tydeliggjør viktigheten av å ikke stole kun på ett signal, men å bruke flere signaler samtidig. På det påfølgende chartet under vises to ytterligere parametere som bidrar til å bekrefte at en bunn er etablert: en horisontal støttelinje nederst, samt dannelse av stadig høyere bunner i testene etter at støttelinjen er blitt testet.

Chartet ovenfor viser horisontal støtte i bunn, samt higher low setting etter bunntest.

På chartet ovenfor kan man se en horisontal støttelinje nederst. Samtidig ser man at det dannes stadig høyere bunner etter at støttelinjen er blitt testet. Dette fenomenet kalles “higher lows”, hvor målet er å etablere en opptrend på kort sikt som kan bidra til å bryte den siste nedtrenden.

Her kan man observere at den horisontale støttelinjen holder seg, og at den bidrar til å snu nedtrenden. EMA-signalene støtter opp under at støttelinjen fungerer som støtte, samtidig som det har vært et trendbrudd ut av den sekundære nedtrenden. Oppgangen er bekreftet med higher low-mønstre etter at støttelinjen ble testet, noe som signaliserer en kortsiktig opptrend.

Dersom man ikke ønsker å bruke signal i brudd teorien her, kan man bruke Fibonacci til å ta ut motstandsnivåene på rekylen, slik som er forvente å komme ut fra bekreftet brudd i chartet ovenfor. Da setter man Fibonacci fra øverste punkt på nedtrenden og mot laveste punkt på samme trend. Nivået rundt 61,8% vil da være naturlig å teste mot med moment på oppsiden, da dette nivået bekrefter den nåværende langsiktige trenden.

Chartet ovenfor viser Fibonacci satt inn på siste nedtrend, for å se på rekylområdene og hvor motstandslinjen ligger ut fra de enkelte fib’ene.

Chartet ovenfor er svært detaljer nå, og slik ser chartene som regel ut når man søker etter bunntest. Man må bare ha kontroll på signalene som chartet avgir, så har man oversikt og kan følge med områdene som angis.

Falske brudd på bruddlinjer

Man bør også være oppmerksom på at man kan ha falske brudd ut av bruddlinjer, på lik linje som sekundære kanaler og andre støtte- og motstandslinjer. Her er det vist et gyldig brudd og et falskt brudd som holder på å sette seg i instrumentet under. Her vil man ha en videre setup der instrumentet skal teste videre på nedsiden av bruddlinjen, som den blå pilen kan illustrere som en mulig nedtrend.

Denne formasjonen kan man lett tro skal sette kursen på nedsiden, men her vil man kunne se på EMA’ene for hva som kan skje. Mister man momentet på EMA50 vil aksjen teste fortsatt på nedsiden, kommer det derimot inn moment på EMA50 med høyere stigningstakt enn for EMA100 og EMA200 vil aksjen fortsette med stigende kurs.

Ved tegn på falske brudd kan det med fordel sees på hvordan EMA50 oppfører seg, med andre ord som vist under.

På chartet ovenfor ser man at det kan være et falskt brudd på oversiden av bruddlinjen, med en mulig nedtrend.

Falskt brudd opp mot EMA signalene

På dette nivået, når en bruddlinje skal testes, kan man oppleve falske brudd, som vist ovenfor. Dette kan også være falske signaler, og at instrumentet skal teste over bruddlinjen på nytt igjen. Dette kan man se på signalene rundt EMA, der man setter EMA50 opp mot EMA200 signalet.

Som et mellomliggende signal kan man bruke EMA50 opp mot EMA100 i det kortsiktige bildet, slik som illustrert under, der vi ser at EMA50 krysser over EMA100 fra undersiden. Det er et tidlig tegn til optimisme i instrumentet for en fortsatt stigende trend.

Chartet ovenfor viser bruddlinje satt opp mot signaler som EMA avgir, for å bestemme om man kan forvente et falskt brudd eller om instrumentet skal teste oppover igjen.

Vi ser at EMA50, angitt med grønn bevegelig linje, krysser over EMA100-linjen. Det er normalt at man kan få en test ned mot EMA50-signalet i denne setupen, der man får en rekyl opp igjen mot EMA200 og videre mot bruddlinjen på nytt. Det er grunntanken med testing av EMA-signalene.

Grunnen til at vi kan si dette, er at EMA50 ligger over EMA100-linjen, som er det første signalet på at EMA50 er på vei til å krysse EMA200-linjen. Et kryss av EMA50 på oversiden av EMA200 er på lang sikt et golden cross, som er et sikkert tegn på videre oppside.

I det korte bildet, som chartene her er tegnet på, er det ikke et like tydelig kjøpssignal, men det er en viktig indikasjon på at det er mer kjøpsinteresse enn salgsinteresse i det korte bildet.

Testen sees her helt nøyaktig som en forlengelse av chartet ovenfor.

I forlengelsen av chartene ovenfor, når EMA50 er under test, kan man legge på en ny kort sekundærkanal i det korte bildet. Dette gjøres for å bruke sekundærtrenden til å se hvor langt instrumentet kan gå på nedsiden før det er i brudd nedover.

På den andre siden, hvis sekundærtrenden som er lagt på holder, kan man se en oppside til toppen av trenden, som igjen viser at bruddlinjen er intakt og reell. Dette vises på chartet under, markert med en gul sekundærtrend i det korte bildet, der man kan se at instrumentet vil få et trendskifte dersom sekundærkanalen holder på nedsiden.

Chartet viser en kort sekundærtrend markert i gule paralleller, som er med på å bestemme om man kan få et trendskifte eller ikke.

Slik som illustrert ovenfor, kan man leke seg med bruddlinjer og sekundære kanaler for å følge om instrumentet går i brudd eller ikke, ut fra de lengre bruddlinjene som et lengre chart henviser til. Som et samtidig signal må man se på EMA-signaler, som må følges tett for å se utviklingen. Vi ser på virkningen av EMA-signalene i de neste avsnittene under.

EMA signalene og hvordan man skal tolke dem

Som et sikkert tegn for å avklare trendretningen på forhånd, er EMA-signaler en viktig del av det totale bildet. EMA-signaler er bevegelige gjennomsnittskurser satt ut fra ulik tidslengde for kalkulasjonen. Teorien rundt EMA-signaler kan leses under eget teorikapittel i vår teoridel.

For praktisk forståelse kan man se på signalene i forhold til trendretningen. Vi ser stort sett på EMA50, EMA100 og EMA200 signalet, og chartene bør settes opp med disse intervallene på EMA. I tillegg kan man legge på EMA10 og EMA20 som indikatorer for å følge et helt kort bilde.

I våre chart er alltid EMA50 angitt med grønn linje, EMA100 med oransje linje og EMA200 med blå linje, som er standardfargene som Infront Active Trader er satt opp med.

Generelt, når EMA50 krysser EMA200 fra undersiden, er det et kjøpssignal fordi kortsiktig momentum er kraftigere enn litt mer langsiktig momentum. Motsatt, når EMA50 krysser EMA200 fra oversiden, er det et salgssignal fordi kortsiktig momentum er svakere enn litt mer langsiktig momentum.

På chartet nedenfor vises EMA signalene svært tydelig, og man ser at for første halvdel er det fallende EMA50 til EMA200, og for siste halvdel er det stigende EMA50 til EMA200 på EMA-signalet.

Chartet viser fallende og stigende EMA-signaler, som er med på å angi momentet og trendretningen i chartet.

Motsatt har man på chartet under, der vi ser at EMA50 bryter først to ganger under EMA100 som et tidlig signal, og deretter under EMA200 som et salgssignal som indikerer en negativ trendretning i etterkant.

Denne nedtrenden vil fortsette helt til man ser at EMA50 begynner å avta mindre i fall enn EMA200. Dette vil igjen på det tidspunktet bety at man nærmer seg en ny trendendring på bunnen, slik som chartet ovenfor viser.

Chartet ovenfor viser et brudd av EMA50 under EMA100 og videre EMA200 signalet. Dette signalet avgir en trendendring til en nedtrend, inntil signalet snur opp positivt igjen.

Som et ekstra tidlig tegn på en nedside, eller omvendt en oppside, kan man se på EMA10 og EMA20 signalene. De er angitt med henholdsvis på EMA10 med lilla bevegelig linje og for EMA20 med grå bevegelig linje.

Dersom disse signalene faller brått, er det som regel starten på et markant fall i instrumentet, der de drar med seg EMA50 signalet med grønn bevegelig linje mot EMA100 og EMA200 signalet.

Chartet ovenfor viser et svikt i de helt korte EMA10 og EMA20 signalene, som er et tidlig tegn til at aksjen skal teste på nedsiden.

Motsatt har man dersom kortere EMA10 og EMA20 får tilsvarende stigning opp mot EMA200, da vil man kunne tidlig si at instrumentet skal teste videre på oppsiden med høyere stigningstakt fremover.

RSI og MACD som moment indikatorer

Vi har to viktige indikatorer som vi kan bruke for å avstemme et brudd eller ikke. Det går på volumet som generere en trend når bruddet punktet skal testes, sett i samsvar med økt kjøps- eller salgsmønster. RSI forteller noe om villigheten til kjøpsinteresse eller salgsinteresse fra investorene, noe som er svært viktig når slike reaksjonspunkter skal testes ut.

RSI over 50 merket, forteller at det er større kjøpsinteresse enn salgsinteresse, det er et godt tegn dersom aksjen er klar for en vending på oppsiden. På samme måte er det et godt tegn om det er stigende RSI og MACD på toppen som settes i chartet, om ikke er det divergens – dvs avvik mellom chartets utvikling og momentet som ligger i bunn.

Det som er viktig å se etter er om det er stigende RSI og MACD, på samme stigende retning i chartet. På chartet under kan man se begge forhold på et og samme chart.

Chartet ovenfor viser mønsteret for instrumentets utvikling, satt opp mot RSI og MACD indikatorene.

På chartet ovenfor er det et sammensatt bilde av chartets utvikling, der vi først ser en nedtrend som stemmer med negativt fall i kjøpsinteressen på RSI og manglende momentum på MACD-indikatoren. På opptrenden som kommer, blir det først en brå oppgang på både RSI og deretter på MACD-indikatoren, for så å få en fallende trend på begge indikatorene mens instrumentet fortsatt er i en stigende trend.

Dette er negativ divergens for instrumentets siste periode, der det i utgangspunktet skal ned å teste lavere nivåer ut fra divergensen som oppstår i handelsmønsteret. Det som taler for det motsatte, er at det er en positiv undertone for både RSI og MACD-indikatoren, der bunnene i diagrammet for begge indikatorene setter høyere bunner.

Dette er ifølge teorien en viktig begrunnelse for at det er oppside etter en eventuell korreksjon.

Mønsteret som angis ovenfor mellom grafen i chartet og underliggende RSI og MACD-indikator, er typisk for et vendemønster i bunnen for instrumentet. Det betyr gjerne at kjøps- og salgsinteressen er todelt og usikker på videre oppgang eller videre nedgang.

Dette er vanskelig teori, og det anbefales å lese teorien først, deretter det praktiske.

Volum, positiv eller negativ volumbalanse

Som et annet viktig element er volum og volumbalansen som mønsteret i volumet vil avgi. Dette er en egen lang teoridel under “Praktisk teori”, så vi skal ikke gå i dybden her, annet enn å påpeke at man alltid må ha volumets betydning i tankene når et reaksjonspunkt skal testes.

Man kan vise samme chart som ovenfor med RSI og MACD-signaler, der man har lagt på kursvolum som horisontale stolper innenfor chartet og tidsvolum som volumbarer under selve chartet.

Kursvolum, som er det horisontale volumet, viser volumbalansen for kursområdet som instrumentet tester. Vi ser et større negativt volum på bunnen, som har vært en magnet på nedsiden for en bunntest, og mindre men positivt volum på oppsiden av der kursen befinner seg på dette tidspunktet. Dette volumet vil være en magnet på oppsiden.

Chartet ovenfor viser både horisontalt kursvolum liggende i chartet, samt vertikalt tidsvolum som søyler under chartet.

På det andre volumet, som er vertikale volumsøyler, vises hvilket volumtype og mengde man har i det tidsrommet som instrumentet befinner seg innenfor. Dette volumet er historisk og kan benyttes til å lese av kjøps- eller salgsinteressen når man får endringer i chartet.

Man ser at det ligger et høyere negativt volum på de to første toppene, mens et mer positivt volum på den siste toppen i volumdiagrammet.

Volum er vanskelig, men svært viktig å forstå, og det er en omfattende teori rundt det å forstå volum.

Formasjoner

Som et siste praktisk signal er formasjoner, der man har to hovedformasjoner som representerer vending i chartet. Når de to formasjonene er bekreftet, har som regel instrumentet satt en vending i chartet og skal fortsette i motsatt retning enn sin nåværende trend har vært.

Formasjoner som representerer en vending er helt enkelt:

• Dobbeltopp / Dobbelbunn
• Hode skulder / Omvendt hode skulder

Når disse formasjonene er angitt og bekreftet, vil de oftest være det siste signalet på at man har en klar og tydelig vending i chartet. Det finnes egne teorideler som omhandler formasjonene, som vi vil henvise til i vår teoridel, og vi går ikke nærmere inn på å forklare egenskapene eller når disse er bekreftet.

Vi vil derimot vise at man også bør være åpen for at en wedge (kileformasjon) kan være en vendeformasjon, da man som regel får en større oppside enn signalet fra en wedge avgir som bruddsignal. På chartet under viser vi på samme instrument en bullish wedge som går i brudd, samt en motsatt formasjon som en bearish wedge som har retningen oppover.

Chartet ovenfor viser en bullish wegde, med en backtest mot wegden sin signallinje, sammen med et breakaway gap.

På instrumentet over settes det et positivt breakaway gap i bunnen, som ikke har krav til teknisk lukking, og som vil være med på å endre trendretningen. Slike breakaway gap som kommer som følge av en nyhet, er med på å sette en positiv retning basert på fundamentale egenskaper av nyhet som oppsto. Det samme er på nedsiden, dersom det er en dårlig nyhet som skaper et negativt breakaway gap.

En wedge avgir et signalbrudd som er lik høyden der wedgen starter. Dette signalbruddet er angitt med en lyseblå prikket pil i chartet, med tilhørende blå horisontale linje. Vi ser at det er en konkret backtest som blir utført tilbake til signalbruddet, som blir bekreftet ved å sette en ny positiv retning.

Det er nettopp dette signalet som avgir at en wedge blir en vendeformasjon, ettersom signallinjen som wedgen skaper, blir til støttenivå som holder for denne backtesten. Instrumentet vil da fortsette i en stigende trend som følge av wedgen og testen av sin signallinje.

Jeg har forstått at praktisk teori er vanskelig, og at man må ha teorien i bunn før man ser på den praktiske delen. Jeg har også forstått at bruddlinjer er viktig for å se tidlige brudd ut av en trend, men at det er sekundære og primære trendkanaler som bestemmer om aksjen er i bekreftet brudd ut av trenden. Vi kan sette bruddsignaler som landingspunkt ved et trendbrudd, men da må trenden være bekreftet brutt. Jeg forstår også at volum og formasjoner er en del av det hele bilde, og at EMA-signalene spiller en vesentlig rolle i hvordan man skal oppfatte at aksjen er på tur eller er inne i et brudd.

Teori er vanskelig, men praktisk teori er vanskeligere – om man ikke forstår teorien…

Praktisk Teori | Tekniske indikatorer | Hvordan forstå volum | Hvordan tolke tekniske signaler | Hvordan forstå et trendbrudd | Hvordan forstå utfallet av et trendbrudd | Strategier

Det finnes en rekke måter å tolke volum og moment på, men vi begrenser oss til de nevnte ovenfor. Vi anbefaler derimot å se på den visuelle fremstillingen i ulike artikler opp mot teorien ovenfor – og forstå innholdet her satt opp mot sammenhengen i chart’ene som presenteres.