Definisjon – Strategi

En strategi i aksjehandel ved kjøp og salg er en planlagt metode, eller et sett med regler som en investor følger for å ta beslutninger om kjøp og salg av aksjer. Denne strategien er utformet for å maksimere avkastningen og minimere risikoen, basert på investorers spesifikke mål, risikotoleranse og investeringshorisont

En effektiv kjøps- eller salgsstrategi krever kontinuerlig overvåking og tilpasning til skiftende markedsforhold, samt en grundig forståelse av både markedet og de individuelle aksjene man investerer i.

Vis meg noen overordnede strategier

1. Målssetting: Bestemme hva man ønsker å oppnå med aksjeinvesteringene, for eksempel vekst, inntekt, bevaring av kapital, eller en kombinasjon av disse.
2. Risikostyring: Vurdere hvor mye risiko man er villig til å ta, og utforme strategien slik at den reflekterer denne risikotoleransen.
3. Diversifisering: Spre investeringene over forskjellige aksjer, sektorer og geografiske områder for å redusere risikoen.
4. Fundamental Analyse: Undersøke selskapenes økonomiske helse, inntjening, vekstpotensial, ledelse og markedsposisjon for å identifisere verdifulle investeringsmuligheter.
5. Teknisk Analyse: Bruke statistiske trender fra handelsaktivitet, som kursbevegelser og volum, for å forutsi fremtidige kursbevegelser.
6. Markedstidsbestemmelse: Selv om det er vanskelig og ofte ansett som risikabelt, prøver noen investorer å tidsbestemme markedet ved å kjøpe aksjer når de er undervurderte og selge når de er overvurderte.
7. Langsiktig vs Kortsiktig Investering: Noen investorer fokuserer på langsiktig vekst og holder aksjene i mange år, mens andre praktiserer kortsiktig handel eller daytrading for å dra nytte av kortsiktige markedsbevegelser.
8. Passiv vs Aktiv Forvaltning: Velge mellom en passiv tilnærming (for eksempel å investere i indeksfond som speiler markedet) og en aktiv tilnærming (hvor man gjør individuelle investeringsbeslutninger).
9. Automatiserte Strategier: Bruk av algoritmer og robo-rådgivere for å automatisere kjøp og salg basert på forhåndsdefinerte kriterier.

Her spiller valget om å være en investor eller en trader en avgjørende rolle. For investorer handler det mest om å investere basert på troen på et selskap eller en sektor. For kortsiktige tradere derimot, er fokuset mer rettet mot å time inn- og utganger ved å følge kortsiktige trender i en aksje.

Dersom man ønsker å være en investor i noen aksjer for en lengre periode, og samtidig ønsker å være en trader i andre posisjoner, er det nødvendig å definere og forholde seg til et sett av ulike strategier.

Ha en klar strategi på aksjemarkedet, og ikke gjør det til et sjakkspill uten å kunne reglene. Du er dømt å tape da. Det er ingen god strategi.

Teorien rundt emnet – Strategi

Å ha noen klare strategier i aksjemarkedet er essensielt for å lykkes. Du trenger ikke nødvendigvis mange strategier, men de du velger bør være effektive.

Det finnes utallige strategier i markedet, men det er ikke sikkert at alle passer for deg – og du bør heller ikke benytte deg av utallige strategier. Start enkelt, og ta et tidlig valg om du ønsker å være en trader, en investor, eller en kombinasjon av begge.

Dette valget er viktig fordi ulike roller krever ulike strategier. Ofte vil den mest passende strategien for deg avdekkes underveis, basert på den rollen du beveger deg inn i og som fungerer for deg.

Investering i aksjer kan virke som enkel matematikk for å tjene penger. Enkelt sagt: Kjøp lavt, selg høyt, og du tjener penger. Unngå å kjøpe høyt og selge lavt, for da taper du penger. Det er sjelden så enkelt, og ofte ganske utfordrende

Aksjefruen kan enkelt og kort si følgende:

“Som ny i aksjehandel er det nesten garantert at du vil tape penger i starten. Dette kan unngås med flaks eller gode rådgivere. Har du ingen av delene, start med et beløp du tåler å tape og ha ekstra reserver for å begrense tapet…”

– Aksjefruen

Enkeltaksjer eller fond?

Den enkleste og mest effektive strategien er å unngå impulsive aksjekjøp uten en klar plan. Dersom du ønsker å unngå tap, er det viktig å utvikle en solid strategi og holde seg til den. For de som ikke har tid eller ressurser til å overvåke markedet nøye, kan investering i fond for langsiktig sparing være et godt alternativ.

Det finnes også enkle, men effektive, strategier for fondsinvesteringer som kan føre til suksess uten behovet for å satse på enkeltaksjer. En god strategi for fondsinvesteringer kan inkludere:

1) Kjøp et anerkjent fond som historisk over mange år trender oppover, 2) Kjøp månedlig sparing på fast beløp. 3) Ta aldri ut penger fra fond før du er konkurs. 4) Din beste strategi på fond er renters rente metoden

Selv for de som investerer i enkeltaksjer, kan det være fornuftig å ha en andel av investeringene i fond med faste månedlige sparebeløp. Dette kan gi en sikrere og mer stabil investeringsportefølje, spesielt for de som ikke er helt komfortable med de ofte turbulente svingningene i aksjemarkedet

Enkle strategier på enkeltaksjer

Hvis du velger å investere i enkeltaksjer, er det viktig å tenke langsiktig fra starten. Selv om du kan anvende noen av strategiene fra fondsinvesteringer også i aksjemarkedet, krever dette at du følger nøye med på de utvalgte selskapene over tid.

Å være aktiv i markedet over lengre perioder er ofte mer lønnsomt enn å forsøke å “time” markedet gjennom kortsiktig daytrading.

Statistikk viser at kun omtrent 10% av daytradere faktisk tjener penger, mens flertallet taper. Derfor er det viktig å stille spørsmålet: Hvorfor skulle du være blant de få som lykkes med trading?

En strategi kan være å investere i likvide selskaper i stedet for illikvide selskaper. Selv om investering i illikvide selskaper noen ganger kan gi høye avkastninger (ofte omtalt som “russiske prosenter”), er det generelt sikrere over tid å ha eierandeler i likvide selskaper, hvor handelsvolumet er større.

Men hva er likvide selskaper?

Se forskjellen på likvide og illikvid selskaper

En likvid aksje er en aksje som har høy handelsaktivitet, noe som betyr at det er mange kjøpere og selgere i markedet. Dette fører til at det er enklere å kjøpe og selge aksjen raskt og til kurs som er nære markedsprisen. På den andre siden er en illikvid aksje en aksje med lav handelsaktivitet, med færre kjøpere og selgere. Dette gjør det vanskeligere å handle aksjen raskt uten å påvirke kursen betydelig.

Her er hovedforskjellene mellom likvide og illikvide aksjer:

1. Handelsvolum: Likvide aksjer har høyt handelsvolum, mens illikvide aksjer har lavt handelsvolum. Et høyt handelsvolum betyr at mange aksjer blir kjøpt og solgt, noe som gir bedre muligheter for å finne en handelspartner.
2. Bid-ask spread: I likvide aksjer er bid-ask spread (forskjellen mellom kjøps- og salgspris) vanligvis liten, fordi det er mange aktører som kontinuerlig kjøper og selger. I illikvide aksjer kan denne spreaden være stor, noe som gjør det dyrere å handle.
3. Kursvolatilitet: Likvide aksjer har ofte mindre kursvolatilitet sammenlignet med illikvide aksjer. I et illikvid marked kan selv små handler føre til store kursbevegelser.
4. Transaksjonsutførelse: Det er lettere å utføre store transaksjoner i likvide aksjer uten å påvirke aksjekursen, mens i illikvide aksjer kan selv mindre ordre ha stor innvirkning på kursen.

Investorer i likvide aksjer nyter ofte fordelene av lettere handel og bedre kursstabilitet, mens de som investerer i illikvide aksjer må være forberedt på potensielt høyere risiko og vanskeligheter med å utføre handler raskt.

Gå Short eller Long i en aksje

Det er to begreper som er viktige å forstå forskjellen på, og det er uttrykkene “short” og “long”. Dette handler rett og slett om hvilken retning du har kjøpt en aksje for, for å oppnå gevinst. Uttrykket “å gå short” betyr å tjene penger ved å satse på at aksjen skal falle, mens det motsatte, uttrykket “å gå long”, innebærer å kjøpe en aksje for å tjene penger på at aksjen skal stige.

Shorting er en misforstått egenskap, ofte basert på at når den totale shortingen øker i en aksje, blir dette ofte tolket som at aksjen skal falle. Dette er korrekt, og er slik mekanismen fungerer i et aksjemarked.

Hva er Shorting?

Shorting i aksjemarkedet, også kjent som å “gå short”, betyr kort fortalt at man prøver å tjene penger på at aksjen faller i verdi. Du kjøper ikke en aksje, men du låner aksjer av noen mot å betale en rente. Når du låner skjer dette ved at du selger disse aksjene i markedet, og håper at kursen går ned slik at du kan kjøpe dem billigere og levere aksjene tilbake til den du lånte dem av. Du tjener penger på differansen av hva du solgte og kjøpte dem for minus renter.

Man shorter altså en aksje helt enkelt med å starte å selge denne via sin handelsplattform. Da vil denne komme inn i din oversikt for aksjer, med et minus foran antall aksjer. Det betyr at du ikke eier aksjen, men har lånt den. For å realisere gevinst kjøper du aksjen tilbake på et lavere nivå enn du kjøpte. Da tjener du mellomlegget minus rentene som sagt.

Men vær forsiktig, dersom aksjen snur uventet eller at du ikke følger med kan du komme i en shortskvis. En shortskvis oppstår når en aksje med en høy andel av shortede aksjer plutselig begynner å øke i verdi. Dette kan skje på grunn av positive nyheter, en overraskende god inntjeningsrapport, eller andre markedsfaktorer. Når aksjekursen stiger, blir shortselgere tvunget til å kjøpe tilbake aksjene for å minimere tapene sine. Denne kjøpsaktiviteten kan drive aksjekursen enda høyere, og skaper en feedback-syklus som ytterligere øker kursen. Dette kan føre til betydelige tap for de som shortet aksjen.

Det er ikke så dumt å sette seg inn i shorting, for mange ganger er det enklere å se når en aksje skal falle enn når den skal stige. Det som er helt sikkert, er at ved shorting er man helt sikker på at det en gang vil komme kjøpere inn igjen på et bunnivå, som vil dra aksjen opp igjen, og en shortskvis vil også sette fart i en aksje i retning oppover.

Registeret over shortposisjoner er handtert av Finanstilsynet, og oppdateres daglig. Registeret kan man bruke som en del av sin strategi på short, og man kan enkelt sjekke størrelsen på short i et selskap. Link til Short registeret er: https://ssr.finanstilsynet.no – men husk at mindre short og intraday short visers ikke her, bare synlig short posisjoner over 0,5% og som står over til neste handelsdag. Short registeret blir oppdatert kl 15.30 hver ukedag.

Hvordan hindre tap av penger

Husk at du faktisk ikke har tapt penger før du realiserer et tap ved å selge. Dette innebærer ofte å holde ut med en dårlig investering til den til slutt går i pluss, noe som kan kreve mye tålmodighet.

Prinsippet om å ha “tid i markedet” fremfor å prøve å “time markedet” er utrolig verdifullt. For langsiktig suksess i aksjemarkedet er det viktig å investere i sektorer som har medvind over tid. For de som foretrekker kortsiktig timing, kreves det mer intensiv overvåkning, ettersom slike investeringer er mer utsatt for markedets raske reaksjoner på frykt eller grådighet.

Markedsstøy, som politiske signaler, kursmål fra analytikere, og rapportering i finansaviser, kan påvirke aksjekursene både positivt og negativt. Det er viktig å tolke slik informasjon på en balansert måte, slik at du ikke lar støyen forstyrre din langsiktige investeringsstrategi.

Her er noen enkle tips for å finne din egen investeringsstrategi.

Kjøp aksjer i en opptrend

For en langsiktig investor, eller noen som ønsker å holde på en aksje lenger enn fra børsåpning til lunsj, kan det være lurt å investere kun i aksjer som viser en stabil, langvarig oppadgående trend. Unngå aksjer som befinner seg i en lengre nedadgående trend, da dette øker risikoen for dårlige inngangspunkt. Ved å velge aksjer i en positiv trend, reduserer du sjansen for tap på grunn av uheldig timing. Du må kanskje holde på aksjen litt lenger, men dette kan gi bedre avkastning på lang sikt.

Sjekk ut sektorene

Invester i aksjer fra sektorer med lovende fremtidsutsikter, og som er mindre påvirket av ustabile makroøkonomiske og politiske forhold. Prioriter å kjøpe aksjer fra de ledende selskapene i den valgte sektoren. I tillegg, fokuser på selskaper som har relativt lav gjeld sammenlignet med det som er vanlig i deres sektor.

Kjøp aksjer med moment

Det er fornuftig å sjekke omsetningen og momentumet til selskaper før man kjøper aksjer. I likvide aksjer er det mer sannsynlig at man på lang sikt vil se stadig høyere topper, sammenlignet med illikvide aksjer. For daytrading på kort sikt er det essensielt å ha et godt grep om aksjens momentum, spesielt for å kapitalisere på korte oppgangsperioder innenfor en handelsdag (intraday). Her kan det være nyttig å følge med på ordreboken for å identifisere når selgere eller kjøpere dominerer, og deretter planlegge kjøp og salg basert på denne informasjonen.

Kjøp selskaper med lite gjeld

Selskaper med høy gjeld representerer en risiko, ofte på grunn av potensialet for refinansieringsbehov eller emisjoner som kan fortynne aksjonærenes eierandel. For de som liker risiko og har en god forståelse av selskapets fremtidsutsikter, kan investering i slike selskaper imidlertid gi store gevinster hvis selskapet får kontroll over sin gjeld.

Følg og forstå mulige doblingskandidater

Et tegn på et selskap som kan doble sin verdi er nettopp selskaper som har hatt høy gjeld, kombinert med en vellykket håndtering av denne gjelden. Doblingen i verdi skjer ofte etter at selskapet har gjennomgått en restrukturering, hvor tidligere investorer ofte er betydelig utvannet. Dette kan gi nye investorer muligheten til å kapitalisere på selskapets gjenoppbygging og verdistigning. Men – viktig å kjøpe etter restruktureringen, og ikke i forkant.

Kjøp på røde dager, selg på grønne

Hvis du planlegger å være en trader, er det strategisk å kjøpe aksjer på dager når markedet er ned på røde dager og selge på dager når markedet er opp på grønne dager. Ved å gjøre dette unngår du å selge i panikk sammen med mange andre, og du går heller ikke glipp av potensielle oppgangsperioder der mange investorer kjøper.

Kjøp og salg på backtester ved etablerte brudd

Mange tradere benytter backtesting som en del av strategien for å avgjøre når de skal kjøpe eller selge aksjer, basert på bekreftede brudd. Et bekreftet brudd ut av en motstandsnivå genererer et kjøpssignal, mens et bekreftet brudd gjennom et støttenivå gir et salgssignal.

Fordel kjøpene på tre separate handler

Det kan være en fordel å spre kjøpene når du investerer i en aksje. For eksempel, hvis du vurderer en investering på 100 000 kroner, kan det være lurt å fordele denne summen over tre separate handler i en og samme aksje. Dette kan hjelpe deg med å unngå situasjoner der du investerer hele beløpet på et uheldig tidspunkt, og dermed ser verdien falle. Ved å dele opp kjøpet, har du muligheten til å fortsette å investere på lavere kurser, noe som kan senke ditt gjennomsnittlige kjøpsnivå og potensielt redusere tap eller øke fremtidig gevinst. Denne strategien, kjent som “Dollar-kostnads-gjennomsnitt”, hjelper investorer med å navigere i markedsusikkerhet og redusere risikoen forbundet med markedstiming.

Når skal man selge?

En av de mest utfordrende beslutningene i aksjemarkedet er å avgjøre når man skal selge. Selv om en aksje stadig øker i verdi, vil den ikke fortsette å vokse uendelig og til slutt må man selge for å realisere gevinsten.

“Men, hvordan bestemmer man seg det riktige salgstidspunktet for et salg da…?“

– Det gjør man når man kjøper…

Kjøpsbeslutningen baseres ofte på varierte faktorer, som råd fra venner eller kolleger, fundamentale analyser, mediepåvirkning, eller teknisk analyse. På samme måte som du setter en kjøpsstrategi, er det lurt å planlegge når du skal selge aksjen.

En effektiv tommelfingerregel er å definere et salgstidspunkt allerede når du kjøper aksjen.

Dermed er det essensielt å sette et klart salgsmål allerede ved kjøpet og holde fast ved denne strategien. Imidlertid, i perioden frem til det planlagte salgstidspunktet, kan det oppstå hendelser som enten styrker eller svekker troen på aksjens fremtidige potensial. Det er viktig å gjøre justerte vurderinger underveis, men husk alltid den opprinnelige årsaken til at du investerte i aksjen.

Det kan være lurt å unngå feilkjøp og tap av penger, med å ha en klar strategi på salg og unngå kaos når kursen ikke går din vei.

Teknisk analyse som strategi på salg

Teknisk analyse er et nyttig verktøy som hjelper investorer med å identifisere det optimale tidspunktet for å selge en investering. Denne metoden innebærer evaluering av historiske kursbevegelser og mønstre. For eksempel, når en aksjekurs nærmer seg signifikante motstandsnivåer, som taket i en trendkanal, kan teknisk analyse indikere at det kan være et gunstig tidspunkt for salg.

Teknisk analyse benytter seg også av indikatorer for å identifisere overkjøpte eller oversolgte markedsforhold. Den analyserer endringer i handelsvolum for å bedømme markedsstemningen. Selv om teknisk analyse ikke er en ufeilbarlig metode, tilbyr den verdifull innsikt som kan støtte investorer i å ta mer informerte salgsbeslutninger.

Investorer bruker tekniske parametere for å spore trender, samt identifisere støtte- og motstandsnivåer. De bruker også indikatorer som Relative Strength Index (RSI) og Moving Average Convergence Divergence (MACD) for å finne potensielle salgsmuligheter. Volumanalyse kan gi dypere innsikt i markedsstemningen. Selv om teknisk analyse ikke gir garantier, tilbyr den et rammeverk for å ta informerte beslutninger basert på historisk kursutvikling og markedsatferd.

Gearing av produkter

Vi skal absolutt ikke anbefale å benytte seg av gearing på produkter, men hvis du har kontroll på investeringen, gir det høy gevinst ved å benytte for eksempel x3 eller x10 produkter av et instrument.

Men – dette er kun for profesjonelle investorer, ikke for hobby- eller amatørinvestorer.

Gearing av aksjer, eller “leveraged investing”, innebærer å bruke lånte midler til å investere i aksjer for å øke potensiell avkastning. Denne strategien øker imidlertid også risikoen betraktelig, siden både potensielle gevinster og tap forstørres. Investorer må betale renter på lånet og kan møte en “margin call” hvis verdien av investeringene faller under et visst nivå. Gearing passer ikke for alle, spesielt ikke for risikoaverse eller uerfarne investorer. Det er viktig å forstå alle risikoer og skattemessige implikasjoner, og å konsultere en finansiell rådgiver før man vurderer en slik strategi.

For et produkt som du kjøper med for eksempel x10 som gearing, betyr det at hvis instrumentet går 1 % opp, gir det 10 % avkastning. Men hvis det går tilsvarende ned 1 %, mister du 10 % av innskutt kapital.

Det betyr også at hvis du gearer med et x10 produkt, har du mistet alt du har skutt inn når produktet har falt med 10 %. Da er du nullet ut og har tapt hele innsatsen.

Så – gearing av et produkt er “stay away” inntil du har stålkontroll på enkelt instrumentet eller produktet du kjører gearing på.

Kunsten å begrense tap

Det kan være en tålmodighetsprøve å holde på en aksje som faller i verdi, og det er ofte lurt å akseptere et mindre tap tidlig, fremfor å risikere større tap senere. Hold da et øye med aksjen, og vurder å investere igjen når kursen er lavere.

“Å tjene penger på aksjer handler like mye om å begrense tap. Du har ikke tapt før du selger, så kunsten med å begrense tap er det samme som å tjene på det…”

– Man tjener på å ikke tape

Her er noen korte regler for å begrense risikoen og minimere tap:

Ikke kjøp på FOMO stemning

Uttrykket FOMO, eller “Fear of Missing Out“, er et velkjent begrep og kan beskrives som en form for sosial angst. Det dreier seg om frykten for å gå glipp av en lønnsom investering som andre tjener på, mens du selv står utenfor. Dette fenomenet kan være særlig merkbart i aksjemarkedet. Når en aksje stiger til høyere nivåer, kan investorer oppleve FOMO og bli fristet til å kjøpe seg inn på et for høyt prisnivå. Generelt skal man ikke kjøpe på FOMO stemning, men selge.

Ha en klar strategi på salg

Å selge aksjer er ofte vanskeligere enn å kjøpe dem. Dette skyldes psykologiske faktorer hvor man ikke ønsker å realisere tap, eller man er for optimistisk og håper å tjene mer på aksjen. Men realiteten stemmer ikke alltid overens med disse forventningene. Å fastsette et salgsmål ved kjøpet og holde seg til denne planen hjelper med å ta rasjonelle beslutninger og unngå emosjonelt drevne valg. Dette kan være avgjørende for å lykkes i aksjemarkedet og for å opprettholde en sunn investeringsstrategi.

3% regelen på salg

Hvis du kjøper en aksje og den faller i verdi etter kjøpet, kan det være fornuftig å selge med et lite tap for så å kjøpe tilbake aksjen på et lavere nivå. For mange investorer er dette kjent som “3%-regelen“. Denne regelen innebærer at hvis en aksje faller mer enn 3% fra kjøpsprisen, selger man aksjen uansett. Denne strategien hjelper til med å begrense tap og beskytte investeringskapitalen. Selv om det kan være vanskelig å akseptere et tap, kan det å ha en slik regel bidra til mer disiplinerte investeringsbeslutninger og forhindre større tap over tid.

Stop Loss og Trailing Stop Loss

Bruk gjerne “Stop Loss” (SL) som en aktiv strategi for å hindre nedsiden. Teorien bak å sette et Stop Loss-punkt i aksjehandel er basert på ideen om risikostyring og begrensning av potensielle tap. Stop Loss er et forhåndsbestemt prisnivå der en invester vil selge en aksje for å forhindre ytterligere tap dersom aksjen faller i verdi. Bruk derfor stop loss eller “Trailing stop loss” (TSL) som er å sette en prosentvis nedgang som et triggerpunkt for en salgsordre.

Stopp Loss – som en strategi

Å bruke “Stop Loss” (SL) er en effektiv strategi for å begrense tap dersom en investering ikke utvikler seg som forventet. Stop Loss fungerer ved å sette en automatisk salgstrigger for en aksje ved en bestemt kurs, med en anbefaling om å ha salgskursen litt lavere enn triggerkursen for å gi markedet tid til å reagere.

Selv om dette kan begrense tap eller sikre gevinst, fungerer ikke Stop Loss alltid optimalt for alle investorer eller tradere. Noen foretrekker manuell overvåking og salgsbeslutninger.

Et alternativ er “Trailing Stop Loss” (TSL), som utløser salg ved et prosentvis fall fra aksjens høyeste punkt, f.eks. 5% fra toppen. Men det er viktig å være klar over at ingen Stop Loss-strategi kan garantere full beskyttelse mot tap, spesielt i volatile markeder.

De fleste handelsplattformer støtter Stop Loss og Trailing Stop Loss, men det finnes også en del som ikke gjør det. Men – hvor setter man Stop Loss salgstidspunktet?

Hvordan kan man kalkulere ut Stop Loss punktet

Beregning av Stop Loss-salgstidspunktet er en viktig del av risikostyringsstrategien for en investor. Det finnes ingen universell metode som passer for alle situasjoner, da riktig nivå avhenger av individuelle risikotoleranse, investeringsmål og markedsforhold. Imidlertid er det noen vanlige metoder som brukes for å bestemme Stop Loss-nivået:

1. Prosentvis metode: Her setter du Stop Loss på et bestemt prosentvis tap fra kjøpsprisen. For eksempel, hvis du kjøper en aksje til 100 kroner og er villig til å risikere maks 5%, vil du sette Stop Loss på 95 kroner (5% av 100 kroner).
2. Støtte- og motstandsnivåer: Noen investorer bruker teknisk analyse for å identifisere nøkkelstøtte- og motstandsnivåer i en aksjes prisdiagram. De kan sette Stop Loss rett under et støttenivå, med tanke på at hvis aksjen faller under dette nivået, kan det indikere et videre fall.
3. Volatilitetsmetode: Denne metoden tar hensyn til aksjens historiske volatilitet. En vanlig tilnærming er å bruke Average True Range (ATR), som måler hvor mye en aksje typisk beveger seg over en gitt periode. Stop Loss settes et visst antall ATR-enheter unna kjøpsprisen.
4. Fast kroner-beløp: Her bestemmer du et absolutt beløp du er villig til å tape på hver handel. For eksempel, hvis du er villig til å tape 2000 kroner per handel, og du kjøper 100 aksjer, bør du sette Stop Loss slik at ditt maksimale tap ikke overstiger 2000 kroner.
5. Tidsbasert Stop Loss: Noen investorer setter en tidsramme for sin investering og selger aksjen uavhengig av prisutviklingen etter denne tidsrammen.

Valget av metode bør reflektere din investeringsstrategi og komfortnivå med risiko. Det er også viktig å revurdere og eventuelt justere Stop Loss-nivået regelmessig basert på endringer i markedsforholdene eller aksjens ytelse. Husk at ingen metode kan garantere profitt eller fullstendig beskyttelse mot tap.

Det er viktig å sette seg grundig inn i disse verktøyene før de tas i bruk. Vær som sagt oppmerksom på at det ikke er en garanti for at slike automatiske salg blir utført, spesielt hvis det ikke finnes kjøpere på det angitte salgsnivået.

Jeg har lært at alle strategiene som er nevnt her, er relativt enkle strategier – men som vil fungere i praksis for de fleste. Man kan gjerne søke informasjon rundt mer avanserte strategier, men da må jeg være villig til å lese mye teori og ha en bred forståelse for hvordan aksjemarkedet henger sammen. Jeg har også lært at det å begrense tap av penger også er en strategi for å tjene penger, og at man taper stort sett alltid mot de store profesjonelle – så jeg må love meg selv å styre unna å få FOMO. Utover det har jeg lært at jeg må være forberedt på å tape penger, hvis jeg ikke har en strategi eller når nye strategier skal testes ut.

Jepps, selvsagt fikser jeg en strategi jeg – easy fix…

Praktisk teori | Tekniske indikatorer | Hvordan forstå volum | Hvordan tolke tekniske signaler | Hvordan forstå et trendbrudd | Hvordan forstå utfallet av et trendbrudd | Strategier

Det finnes en rekke flere måter å beskrive ulike strategier på, men vi begrenser oss til de nevnte ovenfor. Vi anbefaler derimot å se på de ulike visuelle fremstillingen opp mot teorien – og forstå innholdet i teorien her satt opp mot sammenhengen i chart’ene som presenteres. Herfra kan man få tanker rundt sin egen strategi.