Visuell visning: Artikkelen har også en tilhørende Visuell visning av Støtte og Motstand

Definisjon – Støtte og Motstand

“Støtte” og “motstand” er sentrale begreper i teknisk analyse, og er en vesentlig del av metoden – brukt for å analysere og forutsi kursbevegelser i finansmarkeder som aksjemarkedet, valutamarkedet og råvaremarkedet.

Vis meg definisjonen

1. Støtte: Støttenivået refererer til kursen et verdipapir synes å ha vanskelig for å falle under. Det fungerer som en slags gulv der kursen stabiliserer seg og har en tendens til å stige etter å ha nådd dette nivået. Dette skyldes vanligvis en økning i kjøpsinteressen når kursen nærmer seg støttenivået. Investorer ser ofte på disse nivåene som et godt tidspunkt å kjøpe på, i troen på at kursen vil begynne å stige igjen.
2. Motstand: Motstandsnivået er det motsatte; det er kursen et verdipapir synes å ha vanskelig for å overstige. Det fungerer som et slags tak, der kursen ofte faller tilbake etter å ha nådd dette nivået. Dette fenomenet oppstår vanligvis på grunn av økt salgsinteresse når kursen nærmer seg motstandsnivået. Investorer ser ofte på disse nivåene som et godt tidspunkt å selge på, i troen på at kursen vil begynne å falle igjen.

Aksjefruen vil gå så langt i definisjonen, med at “alt henger sammen med alt”, at vi vil si at støtte- og motstandsteorien er selve limet i teknisk analyse – ut fra at teorien finnes på alle nivåer der det finnes en fast eller bevegelig linje. Dette sammen med at brudd- og volumteorien kommer inn som en svært viktig parameter, når støtte- eller motstandsnivået skal testes for å bestemme trendretningen og neste reaksjonspunkt.

Definisjonen ovenfor er subjektiv, på lik måte at nivåene er ikke faste og kan endre seg over tid på grunn av markedsdynamikken. Støtte- og motstandsnivåer er også subjektive, da ulike tradere kan vurdere støtte- og motstandsnivåer forskjellig. For å identifisere disse nivåene kreves vanligvis en analyse av tidligere kursbevegelser og mønstre på kursdiagrammet.

Spesielt – viktig å skjønne forskjellen på en støtte og en motstand

Teorien rundt emne – Støtte og Motstand

Teknisk analyse er i stor grad basert på konseptet om historiske støtte- og motstandsnivåer i chart’ene. Disse nivåene er avgjørende for å forstå hvordan markedet har reagert i fortiden og gir innsikt i potensielle fremtidige bevegelser. En grunnleggende forståelse av ulike typer støtte- og motstandsnivåer er nødvendig for effektiv teknisk analyse.

De mest definerte og anerkjente støtte- og motstandsnivåene i teorien om teknisk analyse er de som er identifisert gjennom horisontale linjer. Disse linjene tegnes på nivåer, der kursen tidligere har stoppet og snudd, noe som indikerer et signifikant reaksjonsmønster fra markedet.

Men – det er ikke bare her du finner støtte- og motstandsnivåene.

“Aksjefruens konklusjon er at det finnes støtte- og motstandsnivåer, på alle plasser der man treffer en fast eller bevegelig linje – om du vil kalle en strek for en linje da…”

– Aksjefruen

En “støttelinje” representerer et kursnivå der kjøpsinteressen er signifikant nok til å stoppe kursfallet og muligens vende det til en oppgang. Omvendt indikerer en “motstandslinje” et kursnivå der salgspresset er tilstrekkelig sterkt til å stoppe en kursstigning og potensielt vende den til et fall.

Alle disse støtte- og motstandsnivåene blir ofte betraktet som psykologiske barrierer i markedet. De representerer punkter der investorer har tidligere vist en sterk vilje til å kjøpe eller selge.

Når en aksjekurs nærmer seg disse nivåene, blir det vanligvis forventet at historiske mønstre kan gjenta seg, med mindre det er en sterk fundamental eller markedsmessig endring som kan bryte gjennom disse barrierene.

Ved å identifisere og forstå disse støtte- og motstandsnivåene, kan tradere og investorer bedre forutse potensielle vendepunkter og kursbevegelser i markedet, og dermed ta mer informerte handelsbeslutninger.

Hvor skal man lete etter støtte og motstand

I teknisk analyse er konseptet med støtte- og motstand mye mer omfattende enn bare horisontale linjekurser. Det er en vanlig misforståelse at støtte- og motstand kun finnes i disse linjene.

I realiteten finnes disse nivåene i flere aspekter av teknisk analyse, inkludert parallelle trendkanaler, ulike formasjoner, og i forbindelse med en rekke tekniske indikatorer.

For eksempel, i trendkanaler fungerer bunnlinjen som et støttenivå, mens toppen av kanalen fungerer som et motstandsnivå. Disse nivåene indikerer hvor kjøpere og selgere tidligere har kommet inn i markedet, og de kan fortsette å ha en psykologisk effekt på markedet.

Videre, i ulike formasjoner som dobbeltopp/bunn, hode-skulder/ omvendt hode-skulder, representerer visse punkter i formasjonen naturlige støtte- eller motstandsnivåer. Disse punktene gir innsikt i hvor kursbevegelsen kan stoppe og potensielt reversere.

Støtte- og motstand finnes derfor i alle typer formasjoner og flagg, som defineres ut fra kursbevegelsene som danner mønsteret. Her er det enkelt at øverste linje i formasjonene er motstanden, mens laveste linje er støtten. Enkelt og greit, og man kan observere om støtten- eller motstanden holder når denne testes, eller om kurstrenden bryter ut av formasjonen.

Andre tekniske indikatorer som EMA og Fibonacci retracement-nivåer tilbyr også nivåer for potensiell støtte- og motstand. For eksempel kan et bestemt EMA-nivå tjene som et dynamisk støttenivå i en oppadgående trend, eller et dynamisk motstandsnivå i en nedadgående trend. Fibonacci-nivåer, som er basert på den matematiske Fibonacci-sekvensen, kan indikere potensielle retracement-nivåer der markedet kan stoppe og reversere.

Det er det som er hele vitsen med å følge med på de ulike EMA’ene, og bruke Fibonacci som verktøy, for å se på mulighetsbilde på trenden ved dynamiske kursbevegelser. EMA’ene er selvsagt støtte- motstandsnivåer, da de representerer et gjennomsnitt over en tidsperiode som må testes jevnlig. Samme er Fibonacci som representerer rekylområder for å definere om det gylne snitt blir ivaretatt eller ikke.

I praksis finner man grunnlag for støtte- og motstand i alle linjer man tegner i et chart.

Det er også viktig å forstå at støtte- og motstand ofte er mest effektive når de betraktes i kombinasjon med flere tekniske indikatorer. Dette gir en mer helhetlig og nyansert forståelse av markedets oppførsel og potensielle fremtidige kursbevegelser.

Linjebasert støtte og motstand

Den mest kjente og forståtte formen for støtte- og motstand i teknisk analyse er basert på horisontale kursnivåer identifisert fra et historisk mønster. Disse nivåene er essensielle for å forstå hvordan markedet har oppført seg tidligere og kan gi viktige indikasjoner på fremtidige markedsbevegelser.

For å identifisere disse støtte- og motstandsnivåene, ser analytikere etter tidligere markante topper og bunner i kursbevegelsene.

En horisontal linje trekkes i diagrammet på disse nøkkelnivåene. En “horisontal støttelinje” blir definert under dagens kurs, mens en “horisontal motstandslinje” blir definert over dagens kurs.

Tradisjonelt markeres horisontale støttenivåer med grønn farge, og horisontale motstandsnivåer med rød farge, for klarhet og enkel visuell identifisering.

En annen viktig egenskap ved horisontale støtte- og motstandsnivåer er at de forblir konstante over tid, og kan gjenbrukes i analyse av chartene.

Når man identifiserer disse nivåene, er det viktig å fokusere på de mest signifikante reaksjonene i chartet – de som har blitt testet flere ganger og vist seg å være solide. Mindre signifikante reaksjoner kan gi mindre verdi og potensielt skape støy i analysen.

For å finne de mest relevante og solide horisontale støtte- og motstandsnivåene, er det ofte lurt å se på mellomlange eller langsiktige chart som har vist solid støtte- eller motstand over flere tidspunkter historisk sett. I kortsiktige analyser er det vanligvis trendkanaler som gir mest verdi for å identifisere støtte- og motstandsnivåer.

Disse definerte horisontale støtte- og motstandsnivåene spiller en stor rolle i hvordan investorer tenker rundt kjøp og salg. Hver aksje vil ha sitt eget unike mønster av kjøps- og salgsatferd basert på disse nivåene. Det er også viktig å tolke volumet som kommer inn ved disse historiske vendepunktene, da det gir ytterligere innsikt i markedets styrke eller svakhet ved disse nivåene.

Horisontale støtte- og motstandslinjer, bør angis som grønne eller røde streker i chartet for å skille dem i fra hverandre, bare man husker å skifte farge når de endrer mening.

Solid støtte eller motstand, eller ikke

I teknisk analyse er det avgjørende å bestemme om et støtte- eller motstandsnivå er solid eller ikke – noe som er svært viktig å ha et forhold til for å forstå et kjøps- eller salgssignal.

Når man tegner en horisontal linje i et chart og denne treffer flere topper eller bunner over tid, og disse toppene og bunnene er spredt over både kortsiktige og langsiktige tidsintervaller, regnes støtten- eller motstanden som vanligvis solid. Dette indikerer at markedet konsekvent har reagert på dette bestemte kursnivået, enten det er ved å snu en oppadgående trend ved motstandsnivået eller ved å stanse et kursfall ved støttenivået.

Dette er et viktig punkt å gjøre seg notis av. For linjebaserte støtteområder, hvor en horisontal linje treffer både en kursvending fra topp og bunn, indikerer dette at kursen tidligere har vært testet som et støtte- og motstandsnivå på samme kursnivå. Dette gir et enda sterkere signal om at nivået er solid og betydelig.

En generell tommelfingerregel er at jo oftere et bestemt horisontalt kursnivå er testet og holder, desto mer solid anses dette nivået å være. Dette gjelder for både støtte- og motstandsnivåer.

Når det gjelder f.eks trendkanaler, er støtte- og motstand definert på en annen måte, ut fra at man har stigende eller synkende paralleller. Her er det som regel bedre støtte i en lengre primærkanal, enn for kortere sekundærkanaler. Trendkanaler over langsiktige chart er mer verdifull enn trendkanaler over kortere tidsintervaller.

For EMA og Fibonacci, er det for støtte- og motstandsnivåer på EMA en større støtte for høyere tidsvindu EMA’en er kalkulert ut i fra. F.eks er det bedre støtte i EMA50 enn for EMA10 og 20. For mest solid støtte- og motstand er det i EMA200, som er mer definert som et gjennomsnitt som er testet over lengre tid. Fibonnaci har man mest støtte i høyere prosentnivå, enn for lavere prosentnivå på sine fib’er – og der 61,8%, som er det gylne snitt, er det nivået man skal se etter for en vending.

“Å være solid, er å være trofast i kraften av ens egen karakter…”

– forståelig nok

Dersom det bare er et enkelt punkt som støtte- eller motstand, spesielt hvis det er kortsiktig, anses ikke nivået for å være like solid. Dette punktet kan være mindre pålitelig for fremtidige markedsreaksjoner.

Videre, hvis det er en topp som blir testet og aksjen deretter korrigerer motsatt, kan dette indikere en formasjon som en dobbeltopp. Omvendt, hvis det er en bunn som blir testet og aksjen korrigerer oppover, kan det tyde på en dobbeltbunn. Disse formasjonene gir et annet teknisk signal enn tradisjonelle linjebaserte støtte- eller motstandsnivåer.

Derfor er det viktig å forstå at man bør ha to eller flere topper for å definere et motstandsnivå, og flere enn én bunn for å definere et støttenivå. Dette bidrar til å sikre at nivåene man identifiserer er pålitelige og kan gi mer presise signaler for fremtidige kursbevegelser.

Et annet viktig moment er volum og type volum som kommer inn når støtte- eller motstandsnivået skal testes ut – spesielt det historiske kursvolumet på kursnivået. Man kan altså se på historisk kursvolum som en parameter, for å avgjøre om et støttenivå er solid eller ikke – ikke bare historiske linjetopper.

Om det kommer mye positivt volum inn på kursnivået, der man har en støttelinje liggende – kan man anse at dette vil være en positiv effekt for å støtte opp om støttenivået. Motsatt det samme om man kommer opp mot et motstandsnivå, der det finnes mye negativt historisk kursvolum – da er det nok også en solid motstand som man møter på.

Et annet forhold er å se på formasjoner i samme området som man har for eksempel tidligere horisontale støtte- eller motstandsnivåer på. Her kan formasjoner være med på å definere om de horisontale reaksjonsnivået er solid eller ikke. Dersom man går i en bullish wegde, og bunn av wegden sammenfaller med et horisontalt støttenivå, kan man være sikker på at man skal vende oppover ved utløp av en nedadgående bullish wegde på dette punktet.

Som et annet sikkerstikk for å sammenstille trendkanaler og formasjoner, er å se etter reverserende formasjoner når man skal teste ut en primærtrend i et langsiktig tidsintervall. Dersom man får en dobbelttopp/bunn eller en hode-skulder/omvendt hode-skulder, der man har langsiktige primærtrender som skal testes ut, kan man være sikker på at støtten- eller motstanden skal holde i primærkanalen.

Som konklusjon bør man ikke se på et fåtall parameter, for å avgjøre om et kursnivå er solid eller ikke på avgjørelsen av støtte- og motstand.

Støtte blir til motstand og omvendt

Beskrivelse av transformasjonen av et motstandsnivå til et støttenivå etter et gyldig brudd er et viktig konsept i teknisk analyse. Vi vil gå så langt å understreker at betydningen av å forstå og riktig tolke brudd på motstandsnivåer og transformasjonen av disse til støttenivåer, en nøkkelprosess i teknisk analyse. Og omvendt, der man har en støtte som blir til motstand ved brudd under.

Som et eksempel når en aksje bryter gjennom et etablert motstandsnivå på vei oppover og dette bruddet blir bekreftet, skjer det en betydelig endring i hvordan dette nivået betraktes i fremtidige analyser.

Det tidligere motstandsnivået blir nå et nytt støttenivå.

Dette skiftet er basert på ideen om at nivået som tidligere har vært en hindring for kursstigningen, nå vil tjene som en base eller et “støttegulv” som aksjen kan falle tilbake til uten å bryte gjennom.

For å reflektere denne endringen i chartet, er det vanlig praksis å endre fargen på linjen. For eksempel, hvis motstandsnivåer vanligvis er markert med rød farge, vil man endre dette til grønn (eller en annen farge brukt for å indikere støttenivåer) når motstandsnivået blir til støtte.

“Konseptet er at støtte blir til motstand – og motstand blir til støtte, men ikke før det er en bekreftelsen på at gyldig brudd er gyldig…”

– kun til ettertanke

Test av et brudd under støtte eller over motstand skjer gjennom en prosess kjent som “backtest”, hvor aksjen etter bruddet trekker seg tilbake mot det nye støttenivået (det tidligere motstandsnivået) og tester det fra motsatt side. Og motsatt, dersom det er et støttenivå som skal testes, som blir til motstandsnivå ved bekreftet brudd.

Hvis aksjen holder seg over dette nivået og ikke faller gjennom det, regnes bruddet som gyldig og bekreftet. Denne testen gir investorer og tradere en større grad av sikkerhet om at det nye støttenivået er robust. Dette gir da et greit kjøpssignal.

Dermed er prosessen av å bryte gjennom et støtte- eller motstandsnivå og deretter backteste det som et motsatt nivå, en kritisk del av trendanalyse og beslutningsprosessen i handel. Det hjelper med å identifisere solide nivåer og gir en bedre forståelse av potensielle vendepunkter eller fortsettelse av trenden i markedet.

På en måte er det vel greit at støtte blir motstand, bare man husker på det..

Gyldige eller falske brudd

I teknisk analyse er konseptet med gyldige og falske brudd på støtte- og motstandslinjene, like viktig som brudd på trendkanaler og andre tekniske signaler – som også er støtte- og motstandslinjer. Disse bruddene gir viktige indikasjoner på potensielle endringer i markedstrenden og kan hjelpe tradere med å ta mer informerte beslutninger.

Når en aksje stiger og treffer en motstandslinje, er prosessen for å bekrefte et gyldig brudd som følger.

• Først må aksjen bryte gjennom motstandsnivået og fortsette oppover.
• Deretter skjer det en “backtest”, hvor aksjen faller tilbake og tester det tidligere motstandsnivået, nå fra oversiden.
• Hvis aksjen holder seg over dette nivået og fortsetter oppover etter backtesten, betraktes dette som et bekreftet brudd på motstandsnivået.
• Det tidligere motstandsnivået blir deretter et nytt støttenivå, som beskrevet ovenfor.

På samme måte gjelder det for et brudd på en støttelinje.

Når aksjen bryter gjennom støtten og fortsetter nedover, må den deretter teste det tidligere støttenivået fra undersiden. Hvis aksjen ikke klarer å bryte tilbake gjennom dette nivået og i stedet fortsetter sin nedadgående trend, anses dette som et bekreftet brudd på støtten.

Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for falske brudd.

Falske brudd skjer når en aksje tilsynelatende bryter gjennom en støtte- eller motstandsnivå, men ikke klarer å opprettholde bevegelsen og snart returnerer tilbake innenfor de tidligere etablerte nivåene. Falske brudd kan ofte forårsake forvirring og feilaktige handelsbeslutninger hvis de ikke blir korrekt identifisert og tolket.

Forståelsen av disse dynamikkene og evnen til korrekt å tolke brudd og falske brudd på støtte- og motstandslinjer, er derfor en nøkkelkomponent i teknisk analyse. Dette krever tålmodighet og oppmerksomhet til detaljer, men kan tilby verdifulle innsikter i markedets potensielle fremtidige retning.

Kjøp ellet et salgssignal

En analyse av hvordan støtte- og motstandslinjer fungerer som en sterk teknisk indikator for identifisering av kjøps- og salgssignaler, er viktig for enhver teknisk trader eller investor. Vi kan begrunne det ut fra følgende.

Støtte- og motstandslinjer er kritiske tekniske indikatorer som gir innsikt i et marked eller en aksjes historiske mønster, og de er avgjørende for å identifisere potensielle kjøps- og salgssignaler. Disse linjene markerer nøkkelnivåer der aksjekursen historisk har snudd eller fortsatt i en gitt retning.

Når en aksje nærmer seg et støtte- eller motstandsnivå, er det viktig for tradere og investorer å være oppmerksomme på om aksjen vil snu ved dette nivået, eller om den vil bryte igjennom.

Et brudd under en støttelinje, spesielt i et langsiktig perspektiv, kan utløse et salgssignal, indikerende at trenden kan være i ferd med å snu nedover. Omvendt, et brudd gjennom en motstandslinje kan ofte betraktes som en forsterkning av trendretningen og et potensielt kjøpssignal.

For langsiktige investorer er det spesielt viktig å fokusere på lengre tidsrammer, som 1-3 år, for å forstå de større trendkorrigeringene over tid. Å ta beslutninger basert på kortsiktige svingninger i støtte- og motstandsnivåer kan være uproduktivt hvis man har et langsiktig perspektiv, spesielt hvis den overordnede, langsiktige trenden fortsatt er positiv.

I forbindelse med å handle store bevegelser i et lengre bilde, kan observasjon av hvordan aksjen oppfører seg ved kritiske støtte- og motstandsnivåer gi verdifulle signaler. For eksempel, et salgssignal kan styrkes i et kortere tidsbilde hvis den kortsiktige trenden når et motstandsnivå og snur nedover. Tilsvarende kan et kjøpssignal oppstå hvis aksjen når et støttenivå og snur oppover.

Mange tradere og investorer følger denne strategien og legger vekt på å følge den langsiktige hovedtrenden for teknisk bekreftelse. Dette innebærer en nøye analyse av hvordan aksjen oppfører seg ved disse støtte- og motstandsnivåene og hvordan disse nivåene påvirker både kortsiktige og langsiktige handelsbeslutninger.

Det er mange måter å gjengi et mønster for trendbrudd, som angir et kjøps- eller salgssignal.

Volum bestemmer interessen

Fokus på betydningen av volumanalyse ved testing av støtte- og motstandsnivåer, er sentralt i vår tolkning av teknisk analyse. Det er skrevet en betydelig artikkel rundt volum, og la oss utdype dette i en kortversjon her under dette emnet.

Når man analyserer potensielle trendskifter ved støtte- eller motstandsnivåer, er det viktig å vurdere handelsvolumet.

Volumet gir en direkte indikasjon på investorinteressen og kan spille en avgjørende rolle i å bestemme om et støtte- eller motstandsnivå vil holde, og dermed om det er et trendskifte på gang.

Volumet kan betraktes som en indikator på markedets styrke eller svakhet ved et gitt nivå. Et høyt volum ved et motstandsnivå, for eksempel, kan indikere en sterk interesse for å bryte gjennom dette nivået, noe som kan signalisere en kommende trendendring.

På den andre siden, hvis volumet er lavt ved et motstandsnivå, kan dette indikere mangel på kjøperinteresse, og at motstandsnivået sannsynligvis vil holde.

“Volumet i våre handlinger måler dybden av våre intensjoner…”

– et klokt volumsitat

I tillegg til kvantiteten på volumet, er det også viktig å vurdere kvaliteten eller typen av volum. Dette innebærer å se på om volumet er positivt eller negativt i forhold til kursbevegelsen i det området som testes.

For eksempel, økende volum på en oppadgående kursbevegelse indikerer positivt moment, mens økende volum på en nedadgående kursbevegelse kan indikere sterkere salgs press.

Forståelsen av volumanalyse er derfor en kritisk komponent i teknisk analyse, spesielt når det gjelder tolkning av støtte- og motstandsnivåer. Det er ikke bare antall aksjer eller kontrakter som handles som er viktig, men også hvordan volumet relaterer seg til kursbevegelsene rundt disse kritiske nivåene.

En dyptgående analyse av volumet ved støtte- og motstandsnivåer kan gi en mer detaljert forståelse av markedssentimentet og potensielle fremtidige kursbevegelser.

Derfor er det svært viktig å forstå volumanalysen, som er beskrevet i en egen artikkel om det å forså volum.

Jeg har lært om støtte og motstand, og at man har et støtte og motstandsnivå i alle faste eller bevegelige linjer i et diagram. Dette gjelder for mange signallinjer som fib, ema’er og formasjoner, og ikke bare for horisontale linjer som er mest kjent som støtte og motstandslinjer for de fleste. Solid støtte eller motstand er alltid vanskelig å definere, men jeg har skjønt at en test fra over og undersiden bidrar til et sterkere fundament. Jeg har også lært at man må ha backtest for å definere korrekt at området er brutt, eller om man har et falskt brudd på gang. Jeg har også lært at dersom en støttelinje blir brutt og bekreftet et gyldig brudd, da blir denne støtten gjort om til motstand og må behandles videre som motstand. Motsatt for om en motstandslinje blir bekreftet brutt ut av, da blir dette en støttelinje.

Sånn, da er vi to steg nærmere sannheten…

Trender og Kanaler | Støtte og Motstand | Formasjoner og Flagg | De fire Gap’ene | Volum og Momentindikatorer | Gjennomsnittsindikatorer | Det Gylne snitt

Det finnes en rekke flere måter å vise støtte og motstand på, men vi begrenser oss til de nevnte ovenfor. Vi anbefaler derimot å se på den visuelle fremstillingen opp mot teorien ovenfor – og forstå innholdet her satt opp mot sammenhengen i chart’ene som presenteres.