Teoretisk fremstilling: Artikkelen har også en tilhørende Teoretisk fremstilling av Trender og Kanaler

Visuell fremstilling

For å forstå teorien bedre kan man visuelt fremstille de ulike typer av Trender og Kanaler, og hvordan man setter dem i et chart.

Primærtrend

For å forstå hvor man setter linjene i en trendkanal, må man forstå teorien rundt trender og kanaler. Hovedsakelig setter man trendlinjene, der hvor man har fleste holdepunkter i tidsintervallet man ønsker å se trenden. Øvre trendlinje er da motstandslinjen, mens den laveste er da støttelinjen.

Gjennom teoridelen, er det gitt føringer om hva som bestemmer trenden av den øvre eller nedre trendlinje. Altså hvem av de skal tegnes først og være grunnlaget for trenden.

I en opptrend er det lurest å begynne med nederste linje, i en nedtrend er det motsatt lurest å begynne med den øverste linjen. Dette for å sette mer nøyaktige linjer for å se bruddpunktene for en vending i kursutviklingen. Punktene som benyttes er gjerne satt lengst tilbake i tid historisk som grunnlaget. Deretter er parallellen satt på toppnivå der de mest klare toppene er angitt.

Fig under: Her er det vist helt enkelt på SBB aksjen, at man setter linjene for primærtrenden, på de mest naturlige punktene for trenden. Her er det tatt utgangspunktet i underliggende støttelinje, ut fra at aksjen er i en opptrend.

Chart’et ovenfor viser en enkel primærkanal satt ut fra den laveste linjen.

Primærtrend i ulike intervaller

Det er viktig å forstå at man har bare en primærtrend innenfor et gitt tidsintervall, men kan ha ulik retning på primærtrenden – innenfor ulike tidsintervaller. Dette kan man vise helt klart med aksjen FRO i chart’ene under, der for en langsiktig 1y intervall har en positiv primærtrend, og på 1mnd intervallet en negativ primærtrend.

I slike tilfeller skal den langsiktige trenden testes ut mot støttenivået i den lange primære trendkanalen, og naturlig nok er da den kortere primærtrenden på 1mnd intervallet negativ – inntil støttelinjen for den langsiktige primærtrenden er testet. Da vil man få en ny positiv kortsiktig primærtrend som peker oppover igjen.

Fig under: Her vises aksjen FRO som en positiv primærtrend over et langsiktig 1y intervall. Dersom man ser godt etter, er det en fallende trend på slutten av trenden, som indikerer 1mnd intervallet. ( 1mnd intervall er 1/12 del av 1y intervallet)

Chart’et ovenfor viser FRO med en stigende primærtrend over 1y intervallet.

Fig under: På samme FRO aksjen, så har man i en kortere trend på 1mnd som viser en primærtrend som fallende trend.

Chart’et ovenfor viser FRO med en fallende primærtrend for 1mnd intervallet.

Det som er viktig å forstå er ved eksemplet på FRO ovenfor, er at den langsiktige trenden er positiv, mens den kortsiktige trenden er negativ – og da kan man forstå det slik videre, at den kortsiktige primærtrenden i 1mnd intervallet – blir til en sekundærkanal i det langsiktige 1y intervallet.

Fig under: Det kan man enkelt tegne inn slik som nedenfor, der både den langsiktige primærtrenden er lagt sammen med 1mnd trenden, som nå vil være en sekundærtrend i 1y intervallet.

Chart’et ovenfor viser et mer sammensatt bilde av FRO, for langsiktig primærtrend med kortsiktig sekundærtrend i 1y intervallet. (Sekundærtrenden er den samme som primærtrenden i det korte 1mnd chart’et)

Primær og sekundærtrend

Ut fra primærtrenden er det lett å se hvilken vei den lengre trenden går, men vanskelig å si når trenden er i ferd med å snu. Dette gjøres ved å legge på en eller flere sekundærkanaler.

Fig under: På bildet under er det vist for SBB aksjen at sekundærkanalen tegnet med gul kanale, innleder en høyere stigningstakt enn primærtrenden, noe som er positivt for utviklingen.

Chart’et ovenfor vise en trendendring ved hjelp av sekundærkanal.

Hvordan sette kanaler opp mot hverandre

Som et kort innblikk i hvordan man kan sette opp primær og sekundærkanaler opp mot hverandre og bruker dette i analysen.

Fig under: I aksjen Freyr så hadde vi en situasjon etter fall en innledende positiv kort sekundærkanal (gul kanal), og samtidig en kort negativ sekundærtrend (hvit sekundærkanal).

I et slikt senario må man følge med hvem av kanallinjene som holder støtten. Det vil avgjøre rekylområdet innenfor trenden som settes ut fra hvilken støtte eller motstandslinje som holder. I kursområdet her vil den gule positive kanalen holde en positiv stigningskanal, dersom støtten i kanalen holder. Ved rekyl opp her, vil man samtidig teste motstanden i den negative hvite kanalen, og blir den testet som motstand – vil man måtte teste ned i bunnlinjen av denne kanalen.

Chart’et ovenfor viser to korte sekundærkanaler, som begge har innvirkning på trenden videre – avhengig av hvordan testen går i trenden.

Vi kan også se videre på HSHP aksjen, som kan vise flere ulike sekundærkanaler for å illustrere sammenheng mellom primær og sekundærkanaler.

Fig under: På bildet under har vi lagt på to kortere mellomlang sekundærkanal markert med gul og grønn kanal. På denne ser man nå at kursen er opp mot taket på denne kortere trendkanalen. Dette gjør at man kan få ulike senarioer på videre hendelser, også dersom motstandsnivåer blir brutt på de mellomlange sekundærkanalene. Senarioene vises med hvite piler på slutten av chart’et.

Chart’et ovenfor viser bruk av primær og to ulike sekundærkanalene, og hvordan de kan brukes mot hverandre.

Hvordan forstå lange trender mot korte trender

For å forstå sammenhengen mellom korte trendkanaler og lange trendkanaler, kan man vise dette i chart’ene under. Det er alltid en sammenheng her mellom utviklingen, som man kan linke opp mot mellom kortsiktig og langsiktig tidsvindu.

Fig under: Her vises det først i det korte bilde for hvordan den korte 1mnd trenden påvirker kursen, ved fall ut av en trendkanal med signal ned mot lang EMA200. (Hvordan ta ut signalene, skal du lære under eget kapitel for trendbrudd). Her bruker man en sekundærkanal for å hente ut informasjonen om trenden, som settes opp mot en lengre primærtrend.

Chart’et ovenfor viser et signalbrudd ned på en sekundærkanal.

Fig under: Bilde under er for et lengre 3y chart, som viser helt tydelig ansetning av kurs fra 3 år tilbake i tid, som slår ut som støtte til signalet man tok ut på det mer kortsiktige bilde. Primærtrenden her bekrefter signalet i det kortere bilde.

Chart’et under viser en lengre primærtrend, som støtter opp om en sekundærtrend i et kortere bilde.

Hvordan bruke parallelle støttelinjer til en trendkanal

I flere tilfeller kan man bruke parallelle støttelinjer til en etablert trendkanal.

Dette for å sette f.eks på toppene, der man har kun en topp som avviker fra etablert kanal. Når man setter trendkanaler, skal man søke etter flest mulige punkter – og ha minst to punkter på hver parallell. Det er teorien som skal holde for å finne rette kanaler, men man vil da alltid ha avvik fra kanalene som kan brukes videre.

Fig under: På bildet under viser man at en nedadgående kanal tegnes opp med minst to punkter på øvre og nedre parallellinje. Det er topper utover dette som brukes videre som støttelinje som settes på en peak ut av trendkanalen. Denne er merket som prikket orange linje i chartet. Man ser helt tydelig at støttelinjen som er tatt ut fra toppen, har en effekt når kursen skal teste ned etter et brudd ut av trendkanalen.

Chart’et ovenfor viser effekten av å bruke en støttelinje på toppene, som er satt ut fra en etablert trendkanal.

Bruke av parallelle støttelinjer for å se mulighetsbilde

En annen måte å bruke parallelle støttelinjer på, er å se mulighetsbilde når man har fått en klar og bekreftet vending i chartet.

Man bruker bare da parallellen med sin vinkel som man flytter opp til neste “hylle” i kursens nedtrend. På denne måten kan man se potensielle testområder, der aksjen vil få et nytt reaksjonspunkt som man bør følge med på – basert ut fra tidligere reaksjonsområder.

Fig under: Bilde under viser at man har fått en bekreftet vending i bunn og kan angi et mulighetsbilde på oppsiden – ved å bruke parallellen videre på tidligere reaksjonsområder.

Chart’et ovenfor viser en forskyvning av sekundærkanalens sin parallell, som settes på neste “hylle” i nedtrenden.

Bruk av sekundærkanaler og supportlinje

For å ha en bedre kontroll på sekundærkanaler, kan man bruke supportlinjer i tillegg. Supporetlinjen kan vise hvor kursen har en support i det korte bilde, og er egentlig bare en kortere sekundærkanal.

Fig under: Her er det vist for SHLF aksjen på en dropp innenfor en sekundærkanal, kan se ut for hvor et slikt dropp har sin støtte innenfor et kort bilde.

Chart’et ovenfor viser hvordan man kan bruke en supportlinje innenfor en sekundærtrend.

Fig under: Her er en annen måte å bruke slike supportlinjer på, for å ha en referanse utenom selve trendkanalen. Dette kan egen seg når man får et uventet raskt løft på kursen utover den ordinære trendutviklingen, slik som vist her ved aksjen Hafnia som fikk plutselig økt voldsomt i ratene og økt rask kursutvikling innenfor trenden.

Chart’et ovenfor viser annen måte å bruke supportlinjer på, for å forstå bevegelsene innenfor en trendkanal.

Man kan på et annet bilde vise i klartekst for hvor viktig det kan være å bruke slike støttelinjer også i det lange bilde, der man gjør seg bruk av informasjonen som falske signaler ut av en etablert trend gir.

Fig under: Her er det vist et eksempel med aksjen Hafnia, der den lange trenden responderer på støttelinjene som er satt ut fra falske brudd ut av etablerte sekundærtrender.

Chart’et ovenfor viser to ulike sekundærkanaler med tilhørende støttelinjer som viser tydelig et brudd før man ser bruddet ut av sekundærkanalene.

En tredje måte er å bruke flere supportlinjer på innenfor en trendkanal, kan være slik vi ser denne i Hafnia. Dette er anvendelig for å se om backtest ved brudd av supportlinje holder, og at ny support blir til på en test under øverste supportlinje som det er kommet brudd ut av.

Her vises det helt klart et forhold der aksjen tester under sin lengre support, som går i brudd, en gjennomført backtest blir kjørt negativ og derav vil neste supportline testes som også da går i brudd.

Fig under: Bilde under viser to ulike supportlinjer, en orange og en lyseblå, som danner grunnlaget for å se brudd ut av en kort trend, og følge med backtest for å se at denne ikke holder og derav ny test på ny supportlinje i bunn. Her bruker man signalene på horisontal støtte opp mot supportlinjen.

Chart’et ovenfor viser bruk av to ulike supportlinjer inne i trenden, for å se vendepunktene og bruddlinjene.

Visuell fremstilling av Trender og Kanaler | Visuell fremstilling av Støtte og Motstand | Visuell fremstilling av Formasjoner og Flagg | Visuell fremstilling av De fire Gap’ene | Visuell fremstilling av Volum og Moment indikator | Visuell fremstilling av Gjennomsnittsindikator | Visuell fremstilling av Det Gylne snitt | Visuell fremstilling av Hvordan tolke tekniske signaler | Visuell fremstilling av Hvordan forstå et trendbrudd

Det finnes mange måter å definere en visuell fremstilling på, men vi begrenser oss til de nevnte ovenfor. Vi anbefaler imidlertid å lese teorien om teknisk analyse og forstå innholdet i den teoretiske delen, satt opp mot sammenhengen i diagrammene som presenteres.