Den 4. mai 2025 publiserte vi i Aksjefrue en markedskommentar hvor vi beskrev det vi så som et klassisk eksempel på et såkalt sucker’s rally – en oppgang i aksjemarkedet som i ettertid ofte viser seg å være kortvarig og villedende oppgang som resulterer i et fortsatt bearmarked.

Link til artikkelen rundt Et klassisk sucker’s rally

Kort oppsummert fra denne artikkelen kan man beskrive et klassisk sucker’s rally som en midlertidig og teknisk drevet oppgang i et marked som fortsatt befinner seg i en overordnet fallende trend, et såkaldt bearmarked. Slike bevegelser skaper ofte et inntrykk av at bunnen er nådd og at et nytt og varig bull-marked er under oppseiling. I praksis viser det seg imidlertid ofte å være en kortsiktig rekyl innenfor en lengre nedgangsperiode.

Disse rallyene har en tendens til å lokke spesielt privatpersoner og mindre erfarne investorer tilbake i markedet for tidlig – før den faktiske bunnen er etablert. Konsekvensen blir ofte at man kjøper seg inn på feil tidspunkt, og opplever nye tap når markedet igjen snur ned.

Etter et kraftig børsfall tidligere i år, har de globale aksjemarkedene steget markant, og flere indekser har vist sterke oppganger siden bunnen i mars 2025.

Spørsmålet mange investorer nå stiller seg, er om dette markerer starten på en ny og varig oppgangsperiode – eller om det vi ser, snarere er en midlertidig pause før nedturen fortsetter inn i et nytt bearmarked, som drar ut bunnen på en lavere bunn en det vi så i mars mnd.

Konseptet “Wall of Worry”

Samtidig som forrige artikkel rundt et klassisk sucker’s rally, som kunne vise en riktig beskrivelse av deler av markedets bearish bevegelser, finnes det også en alternativ og motsatt forståelse av utviklingen – nemlig konseptet Wall of Worry.

Et Wall of Worry-marked er et begrep som brukes for å beskrive en situasjon der aksjemarkedet stiger til tross for en rekke bekymringer og usikkerhetsmomenter blant investorer. Det betyr at markedet bokstavelig talt “klatrer over en vegg av bekymringer”, og at indeksene går opp selv om stemningen ellers er preget av uro.

Et slikt marked kjennetegnes gjerne av at det finnes mange faktorer som normalt skulle tynge aksjekursene innenfor de store indeksene verden over. Dette kan være svak økonomisk vekst, høye renter, inflasjon, geopolitiske spenninger eller ustabilitet i finansmarkedene. Likevel stiger markedet fordi investorer – selv om de er usikre – fortsatt ser muligheter for avkastning fremover.

Mange sitter på sidelinjen med kontanter og venter på en korreksjon som aldri kommer. Når markedet fortsetter oppover, blir de nødt til å kjøpe seg inn likevel, ofte drevet av frykten for å gå glipp av oppgangen noe som skaper Fear of Missing Out (FOMO), som på norsk betyr “frykten for å gå glipp av noe”.

I finans- og aksjemarkedssammenheng beskriver FOMO en psykologisk drivkraft der investorer kjøper aksjer eller andre verdipapirer fordi de er redde for å gå glipp av videre oppgang – ikke nødvendigvis fordi investeringen er gode, men frykten for å gå glipp av fremtidig avkastning er større enn frykten for å tape midler.

Det er interessant at et Wall of Worry-marked ofte regnes som relativt sunt, men kan samtidig være et svært farlig marked å ha sine investeringer innenfor dersom man har en uoversiktlig makro med store endringer.

Når det finnes en viss grad av skepsis og tilbakeholdenhet i markedet, reduseres risikoen for eufori og bobler. Dette gir et slags stabiliserende element, fordi oppgangen i stor grad drives av gradvis økende tillit snarere enn ren spekulasjon.

Et klassisk eksempel på dette var perioden etter finanskrisen i 2008–2009. Selv om arbeidsledigheten var høy og usikkerheten stor, begynte aksjemarkedene å stige i mars 2009. Mange investorer som ventet på klarere signaler, ble sittende på utsiden mens markedet hentet seg kraftig inn. Dette markedet hadde imidlertid mange sucker’s rally som vist på chartet under, før man satte en bunn som dannet en V-form sett i et mer langsiktig tidsintervall.

Chartet ovenfor viser indeksen S&P500 under finanskrisen, der vi hadde en v-formet bunn og noe lignende kan vi også ser vi i dag på sammen indeksen. Det som avviker er at dagens oppgang er relativt mer bratt enn ved finanskrisen, noe som uroer oss i videre analyse av indeksene.

Det samme hadde man under covid perioden, der man hadde kun en V-formet bunn, og som ikke testet tilbake før man satte høyere topper i indeksene som ikke toppet ut før i februar mnd i år. Dette fallet hadde ikke noe sucker’s rally på seg, og fikk et mer varig løft til toppen vi så nå i januar 2025.

Chartet ovenfor viser Oslo børs under det kraftige fallet under covid-krisen i mars 2020, etterfulgt av en sterk opphenting der indeksene steg videre og nådde nye høyder frem mot 2025. Denne utviklingen ble imidlertid avbrutt av et nytt kraftig fall i mars 2025, drevet av økt usikkerhet knyttet til tollpolitikken fra president Trump.

Hvor er vi nå i trenden?

Per mai 2025 viser dagens marked klare trekk av et Wall of Worry-scenario. På den ene siden er det mange grunner til bekymring, der rentene er fortsatt høye etter flere år med innstrammende pengepolitikk, inflasjonen har vært seiglivet, geopolitiske spenninger i Midtøsten og Øst-Europa skaper usikkerhet, og veksten i verdensøkonomien er ujevn.

Samtidig har aksjemarkedene, særlig i USA, steget jevnt. Nasdaq og S&P 500 når snart nye høyder, drevet av teknologiaksjer og kunstig intelligens-relatert optimisme.

På Oslo Børs ser vi også positiv utvikling, til tross for svingninger i oljeprisen og fortsatt usikkerhet i energimarkedet, men der Oslo børs har satt ny ATH etter det kraftige markedsfallet fra i mars mnd. Da er man i praksis ute av et sucker’s rally og over i et wall of worry marked for Oslo børs. Men indeksene i US er ikke der ennå, de er fortsatt inne i et sucker’s rally som indikerer et bearmarked pr nå.

Det som driver markedet nå, er en kombinasjon av forventninger om at sentralbankene nærmer seg rentetoppen, håp om en “myk landing” i økonomien og sterk inntjening fra enkelte sektorer. Mange investorer har ventet på en nedtur som ikke har kommet, og blir dermed dratt inn i markedet igjen i takt med stigende kurser. Dermed klatrer markedet videre – over veggen av bekymringer.

Denne tolkningen står i kontrast til vår tidligere advarsel om et mulig sucker’s rally, og US indeksene er ikke ute av denne markedstrenden helt ennå før man tar ut ny ATH på US indeksene rundt om.

Men det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Det gjenstår å se om dagens oppgang markerer begynnelsen på en reell og bærekraftig vekstperiode – eller om vi i ettertid vil se tilbake på dette som en av mange kortvarige oppturer før et nytt fall. I mellomtiden navigerer vi som investorer i et landskap der både skepsis og håp lever side om side.

Det er derfor viktig å huske at et Wall of Worry-marked i seg selv ikke nødvendigvis betyr at faren er over.

Hvor ligger Oslo børs?

Når vi ser på Oslo børs, som vises på chartet under, ser vi at indeksen er over forrige topp før vi fikk fallet i mars slik at Oslo børs er på en ny ATH topp. Dette indikerer at vi er på et korreksjons nivå som naturlig etter den sterke opptrenden fra bunnen i mars.

Vi kan av den grunn få noen utfall her som er negativ, men muligheten for at nedsiden er mer begrenset enn indeksene i US er større her. Det ligger en underliggende støtte i en mellomlang sekundærtrend som har støtte rundt 1450 nivået, der denne er angitt med gule paralleller. Man kan i chartet se mer nedside under dette nivået, dersom man får et nytt markedsfall verden over.

På nedsiden for Oslo børs er det støtte på siste bunn, men en mer solid støtte nede på en volumsone rundt 1290 nivået. Det samkjører også med et bearish buddsignal som ligger beregnet på 1285.

Første bruddsignal som vi beregnet til 1315 ble tatt ut relativt nøyaktig under fallet i mars. Bruddsignalene er tegnet med lyseblå fallende piler i chartet og markerer potensialet som de har gitt i chartet på nedsiden mot 1285-1290 nivået.

Fortsatt bearmarked?

Dersom man fortsatt befinner seg innenfor rammene av et bearmarked, kan en slik oppgang faktisk ende med å utløse en ny og kraftig nedtur.

Et bearmarked defineres typisk som en nedgang på 20-40 prosent eller mer fra tidligere toppnivåer, og kjennetegnes av langvarig pessimisme, svak etterspørsel og lave forventninger i markedet. I slike perioder kan vi ofte se flere kortsiktige rallyer underveis – nettopp sucker’s rallyer – som gir falsk trygghet før markedet snur ned igjen.

Markedet har steget markant siden bunnen i mars 2025, og det er naturlig å forvente en viss korreksjon på nedsiden etter en så kraftig oppgang. En korreksjon, som er en nedgang på 10 prosent eller mindre fra toppen, kan ofte være en sunn og nødvendig del av markedets dynamikk, særlig etter kraftige bevegelser oppover.

Det som skiller en sunn korreksjon fra starten på en ny nedtur, er hvor sterke fundamentene triggere i et underliggende markedet egentlig er, sett i lys av markedsuroen som vi opplever nå i makrobilde.

På chartet ovenfor vises Nasdaq over siste 3 års perioden etter covid inntraff og senket indeksene. Her ser man tydelig at indeksen er under sin siste 3 års periode, og at lang EMA200 signalet er underliggende primærtrenden. Lang EMA50 signalet er stigende og man ser at indeksen kan ta ut ny ATH som man kan tolke ut fra EMA signalene. Man ser også at vårt bruddsignal er tatt ut, vist med den blå negative pilen i chartet, der det kjappe løftet kom fra på oppsiden den siste perioden.

Men – man har mange tekniske teorier å følge opp, og en av dem er en velkjent teori om bølgene til Elliott Wave.

På nedsiden av Elliott Wave-teorien, representerer ABC-mønsteret en typisk korreksjon etter en fullført fem-bølgers trendoppgang. Bølge A markerer det første fallet og innleder korreksjonen, ofte mens mange fortsatt tror at trenden er intakt. Deretter følger bølge B, en midlertidig opptur som gir falskt håp om videre oppgang, før bølge C avslutter korreksjonen med et nytt og ofte kraftigere fall enn bølge A.

Samlet danner disse tre bølgene en motbevegelse mot hovedtrenden, og er en naturlig del av markedspsykologien i teknisk analyse. Vi kan på chart tegne inn disse bølgene som representerer Elliott Wave sin teori, og forsøke å forstå videre markedsreaksjoner ut fra teorien.

På chartet ovenfor er det tegnet inn de fem bølgene først i et bullmarked med bølgene nummerert fra 1 til 5. Bunnen som vi har startet ut med, starter med en positiv reversering og opptrend fra bunnen under covid-perioden. Derfra kan man tegne inn de tre bølgene A,B og C på nedsiden, som representerer en lavere bunn enn den som vi hadde i mars mnd.

Fra toppunktet anvender man Elliott Wave-teorien videre inn i det påfølgende bearmarkedet, representert ved bølgene A, B og C – som illustrert i chartet. Denne strukturen peker mot en mulig videre nedgang, med et potensielt målområde rundt den mest markante støttesonen under 14 000 på Nasdaq-indeksen, noe som vil innebære en lavere bunn enn den vi så i mars måned.

Et alternativt scenario er at den korreksjonen vi nå ser, som er naturlig etter den bratte oppgangen siden mars, utløser en rekyl fra nivåene rundt 20 600 eller 19 800. Dette kan i neste omgang gi et nytt løft mot toppen på 23 000 for Nasdaq-indeksen og potensielt sette en ny all-time high. Vi tror imidlertid ikke at dette senarioet blir tatt ut, sett i mangel av at fond og institusjonelle aktører ikke er kommet inn på banen igjen.

Setter man inn Fibonacci sin metode for hele opptrenden etter covid, med bunn rundt 10 440 og toppnoteringen på 22 170, får man ut 61,8% retracement på kursnivå 14.905. Det viser klart et nivå som er reverserbart på nedsiden, sammen med en godt synlig volumsone som ligger på underliggende nivå fib 78,6% rundt kursnivå 12 900.

I et nytt senario med totalt markedssvikt, er det ikke usannsynlig at nivået rundt 12 900 blir tatt ut på Nasdaq indeksen, som følge at oppgangen er sterkt basert på retail-investorer. En av utfordringene til indeksene fra sist bunnformasjon, er at det ligger en god del åpne gaps rent teknisk på opptrenden. Det siste gap’et ble satt nært toppen og kan være et signal på en avsluttende positiv trend.

Et annet problem med indeksene, er at det ligger et større volumnivå som kan ta ut hele den siste 3 års opptrend, og virkelig skape et krakk i børsene verden over, dersom det blir en realitet. Slike underliggende store volumsoner er viktig innenfor teknisk analyse, da de er som regel de største magnetene man har over tid.

På chartet ovenfor viser vi den laveste volumsonen som angis på 3 års chartet, med en horisontal grønn og rød volumbar, med en blå kraftig pil mot området. Dette skaper en bunn på 11 800 – 12 000 på indeksen for Nasdaq. Dersom markedet drives mer av forventninger og håp enn av faktiske fundamentale forhold, øker risikoen for en ny kraftig korreksjon. Investorer bør derfor være nøkterne og fokusere på de underliggende trendene, ikke bare på de kortsiktige overskriftene.

Bildet gir et innblikk i det å være klar over at slike bevegelser, spesielt mot nye toppnoteringer, sjelden er bærekraftige dersom de ikke støttes av bred økonomisk vekst, solid inntjening og stabil makroøkonomisk utvikling. Slike forhold blir vanskelig å oppnå dersom toll benyttes som et verktøy, ettersom importtoll kan føre til økt importert inflasjon. Innføring av toll på importvarer øker prisen på disse varene i hjemmemarkedet, noe som kan føre til kostnadsdrevet inflasjon – særlig hvis økonomien er avhengig av importerte innsatsfaktorer eller konsumvarer.

Dette har vært observert i flere historiske tilfeller gjennom tidligere handelskriger, og som var innledende til den store depresjonen som startet 29. oktober 1929, kjent som Black Thursday. I USA regnes denne depresjonen ofte å ha vart til 1939, altså like før andre verdenskrig, da krigsforberedelser førte til økt produksjon og sysselsetting.

Selv om man kanskje ikke ser den samme makroøkonomiske utviklingen i dagens situasjon, er problemet at historien ofte gjentar seg. Dette er selve grunnlaget for teknisk analyse, hvor prinsippet er å tolke historiske kursbevegelser og mønstre for å si noe om fremtidig utvikling.

Konklusjon

Verdens finansmarkeder har gjentatte ganger opplevd betydelige korreksjoner, ofte utløst av strukturelle ubalanser, makroøkonomiske forskyvninger eller geopolitiske hendelser.

Et mønster som ofte går igjen, er at slike nedgangsperioder etterfølges av tilsynelatende sterke oppganger – såkalte sucker’s rally – hvor markedet reagerer positivt etter en teknisk bunn, uten at det nødvendigvis foreligger støtte i de underliggende fundamentale forholdene.

Disse bevegelsene preges gjerne av lavt handelsvolum fra retail-investorer og begrenset deltakelse fra institusjonelle aktører, som viser seg i mange tilfeller å være midlertidige korreksjoner før markedet finner en mer stabil og varig retning.

Parallelt ser vi også fremveksten av fenomenet Wall of Worry, hvor markedene stiger til tross for et bakteppe preget av økonomisk og geopolitisk usikkerhet. Slike oppganger skjer ofte i et klima av tilbakeholdenhet og kan indikere en gradvis gjenoppbygging av tillit – særlig når de ledsages av bredere markedsdeltakelse og bedring i underliggende økonomiske forhold.

Det er verdt å merke seg at oppgangen siden bunnoteringen i mars i stor grad har vært drevet av retail-investorer, mens institusjonelle aktører fortsatt har inntatt en mer avventende posisjon. Dette kan indikere at markedet ennå ikke har etablert et fullverdig fundament for videre oppgang, og at man er fremdeles inne i et bearmarked.

Basert på det tekniske bildet fremstår markedet med lavere volatilitet og mer moderate korreksjoner som et sannsynlig scenario i det korte bildet frem mot juni, etter en kraftig rekyl fra årets bunnivå, der man kan se en mer stabiliserende nivå før markedet setter ny retning.

Det kan godt settes nye ATH på alle indeksene verden over, men skal man tro tekniske signaler, kan en ny og ytterligere korreksjon føre til at markedet tester lavere støttenivåer gjennom sensommeren og inn i tidlig høst. Slike kraftige korreksjoner er noe som på lengre sikt kan bidra til å legge grunnlaget for en mer robust og bærekraftig oppgang utover året.

Det kan i verste fall medføre et nytt krakk på 20-40% fall fra toppen, før man ser en ny inngang fra de større aktørene som danner grunnlag for en lengre og mer bærekraftig reversal opptrend. Vær derfor varsom med investeringene om man skulle få en ny kraftig nedtrend som kan føre til en ny test på en lavere bunn for indeksene i US.